Borreminne hovedside

Borreminne hovedside

Om Borreminne

Årgangene

Hefteinnhold

Register

Søk

 

Navn skjuler historie

 

Stedsnavn er, sammen med ordene, de eldste vitnemålene vi har om språket vårt. Det er mange navn her i landet som er laget før de eldste runeinnskriftene på nordisk språk. Man regner med at noen naturnavn, spesielt elve- og øynavn, og i noen grad fjord- og innsjønavn, hører til de eldste stednavnene her i landet. Årsaken skulle være relativt enkel: Elver, innsjøer, fjorder og øyer er dominerende og greit avgrenset og lett kjennelige terrengtyper.

Navn kan brukes til å finne ut hvor lenge det har vært bosetting på et sted, hvor langt tilbake i tiden vi relativt sikkert kan trekke historien. For å finne frem til det opprinnelige naturnavnet må man til tider rekonstruere en eldre navnform ut fra andre navn i nærheten og tilsvarende navnegivningsmåter andre steder. Tolkninger blir dermed forbundet med en viss usikkerhet. Det opprinnelige elvenavnet kan f.eks. være skjult i navnet på dalføreet eller en grend der.

Bynavnet Arendal kan inneholde et eldre elvenavn med gammelnorsk form Qrn. Bygdenavnet Arna går videre tilbake til et eldre fjordnavn, gammelnorsk Arni. Slike navn kan språklig tolkes til ordet Ørn, i såfall kan det bety Ørneelven og Ørnefjorden. Men språklig er det også mulig å sette slike navn til en indo-europeisk språkrot er-/or-, som betyr strømme, sette i bevegelse. Formen foreligger kanskje i flere europeiske vassdragsnavn på Arn-, slik som i det italienske Arno og de franske Arn og Arne. Disse navnene er i så fall laget med en utvidelse eller endelsen n, slik vi finner i flere av de eldste naturnavnene våre: Sogn, Bokn, Drammen.

Er disse tolkningene korrekte, må slike naturnavn være svært gamle. De kan være laget en god stund før Kristi fødsel, av folk som har snakket indo-europeisk, et språk som man regner med var ens for store deler av Europa og noe av Sørvest-Asia for kanskje rundt 3000-4000 år siden. Slike navn kan altså være laget før språkgrener som germansk, italisk, keltisk, slavisk, iransk og indisk ble skilt ut. Flere naturnavn i Norge svarer nøye til navnedannelser i andre indo-europeiske språk.


Gård og grend 

Den navnegruppe som er best undersøkt her i landet, er bosettingsnavn og da spesielt gårdsnavn. Selve ordet gård/gard betyr innhegning. Flere steder her i landet ble det grunnlagt gårder så tidlig som rundt år 200-300 etter Kristus. Gårds- og grendenavnene gir opplysninger om hvordan bosettingen har utviklet seg rundt om i landet.

De fleste gårdsnavn forteller om terrenget der en har ryddet gården og boplassen. Vikan ligger nede ved fjorden ved noen viker, mens Myrmo er en slette med myrer omkring. Noen ord - etterledd - forekommer i eldre norske og nordiske gårdsnavn, og navn med slike ledd er skilt ut som egne klasser.

VIN-navnene inneholder et gammelnorsk ord -vin, som betyr natureng, beite. I gotisk finner man dette ordet igjen i winja, som betyr beitemark. Dette ordet finner vi i cirka 1000 eldre gårdsnavn i Norge. De fleste fra lenge før vikingetiden, men noen er yngre, laget kanskje så sent som på 1100-tallet.

HEIM-navnene inneholder det gammelnorske heimr, som betyr boplass, oppholdsplass og trolig også slektsbosted. Det forekommer i rundt 1000 eldre norske gårdsnavn, laget før vikingetiden.

STAD-navnene er sammensatt med gammelnorsk stadir, som betyr boplass eller oppholdssted. Dette ordet har igjen dannet verbet standa, stå, og er brukt i cirka 2500 eldre gårdsnavn i Norge. En del navn er fra vikingetiden, men mange er eldre.

LAND-navnene er laget med ordet land, som betyr jordstykke eller landområde. Det er brukt i cirka 2000 eldre norske gårdsnavn. Mange land-navn er laget før vikingetiden, men en god del må være yngre.

SET-navnene inneholder det gammelnorske setr. Gårdsnavn på -set finner en særlig nord for områder med land-navn. Mange er fra vikingetiden, men noen er laget før og noen etter denne perioden.

BØ og BY-navnene henger sammen med gammelnorsk bør og byr, som betyr gård eller boplass. Disse ordene henger sammen med verbet bu, og forkommer i cirka 1100 eldre gårdsnavn. Mange er fra vikingetiden, men de usammensatte er som regel eldre.

TVEIT-navnene inneholder et gammelnorsk ord, pveit, som betyr rydning eller jordstykke. Ordet forekommer i rundt 600 gårdsnavn, og er fra vikingetiden.

TORP-navnene kommer også fra gammelnorsk, porp, som betyr gårdsklynge eller hus. Ordet er brukt i cirka 150 gårdsnavn fra høymiddelalderen.

HOLT-navnene kobler man til ordet holt, med betydning bakke eller skog. Ordet betyr opprinnelig skjære av, og forekommer i cirka 400 gårdsnavn. De fleste holt-navnene regner man med er laget i høymiddelalderen.

RUD-navnene inneholder gammelnorske rud, rydning, som igjen er laget av verbet rydje. Det er brukt i cirka 3000 gårdsnavn i Norge. Rud-navnene er laget mellom 1000 og 1349 (Svartedauden).


Aldersbestemmelse 

Ut fra gårdsnavnene har historikere og navnegranskere forsøkt å tidfeste bosettingen og forholdet mellom gårdene i enkelte grender. Man regner f. eks. med at de fleste vin-navnene er laget før år 800. Nesten halvparten av vin-navnene har dessuten i-omlyd, en lydutvikling som er tidfestet til cirka år 500. Navn med etterledd som -bø og -rud er ofte sekundære i forholdet til navn på -vin, -heim, -stad og -land. Det forekommer nemlig en god del kristne benevnelser og personnavn i bø- og rud- navnene. Ut fra dette kan man trekke den konklusjon at det ble laget bø- og rud-navn etter at den kristne kulturen hadde fått fotfeste i landet vårt - alså etter år 1000.

For dem som ønsker å lese mere om navn og tolkningen av navn, anbefales "Norsk Stadnamnleksikon", "Vårt eget språk", "Norske gaardnavne" og "Den indoeuropeiske gåte". De nevnte bøker ligger til grunn for denne artikkel i Borreminne.

Tilbake ] Ett nivå opp ] Neste ] [ Toppen av siden ]

 

Copyright: Borre Historielag, Borreminneredaksjonen
Vevutgave: Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Borre Historielag
Borreminne hovedside