Borreminne hovedside

Borreminne hovedside

Om Borreminne

Årgangene

Hefteinnhold

Register

Søk

 

Stedsnavn i Horten og Borre

Av Jon Erik Berg-Hansen

 

1. Blekket 

Nevnes under Falkensten fra 1839. Lå ved nåværende Ola Nordmanns lokaler. (Dampejordet) . Skrives Bleget i 1891, og er muligens oppkalt etter elvenavnet Blika/Bleika. Tidligere rant det en bekk ut fra verftsbassenget nord i Holtandalen, like forbi Blekket og videre ned mot Bekkajordet.

 

2. Båhus (løkka) 

Nevnes under Falkensten i 1664, senere under Røre. Oppkalt etter Bohus i Sverige, på samme måte som Kongelf under Steinbjørnsrød er oppkalt etter Kungelv.

 

3. Jota

Nevnes under Falkensten i 1711, senere under Horten. Skrives Jotta i 1723, og kommer av gammelnorsk gjot: Langstrakt gressbakke mellom klipper. Gården Jota lå som nabo til Frivoldgården i Storgt.

 

4. Jydestrand 

Nevnes under Borre prestegård i 1711, senere under Fjugstad. Det bodde faktisk noen dansker her på begynnelsen av 1700-tallet, og de kom fra Jylland.

 

5. Kjølhalskogen 

Nevnes under Falkensten først i 1865. Her foretok man kjølhaling av båter.

 

6. Lasken 

Nevnes fra 1756. Her har det vært to husmannsplasser under Apenes og en eller to under Falkensten. Det betyr kileformet jordstykke.

 

7. Le(i)rdampen/Dampen 

Nevnes under Falkensten fra 1784. Første ledd er trolig leire, men om siste ledd også beskriver fuktighet er noe usikkert. Er bevart i navnet Dampejordet.

 

8. Ramsli

Nevnes som egen gård i 1315, men gikk senere inn under Falkensten. Det har, iallfall periodevis, vært minst to husmannsplasser her. Oppkalt etter planten Rams eller mannsnavnet Rafn.

 

9. Skavli

Nevnes som egen gård både i 1315 (Skaflid), 1593 (Skouli), 1668 og 1723, senere under Falkensten. Betyr: Ei li hvor de tok ut barkfor til dyra. Skav er betegnelsen på bark fra løvtrær. (Å skave)

 

10. Sælavika 

Nevnes under Falkensten i 1755 (Selevigen), og under Skavli i 1791 (Sellvig). Her utvant man salt av sjøvann, og navnet betyr altså saltvika.

 

11. Teppa

Nevnes under Falkensten i 1723 (Teppen), senere under Sande nordre. Betyr: Et lite inngjerdet engstykke.

 

12. Troka

Nevnes i 1865 under Sande østre. Her var det nok trangt om plassen før i tida, og "stua" ligger ennå i veikrysset på Sande.

 

13. Valstad

Nevnes under Freberg nordre i 1360 (Valstod). Vald kan bety grunn eller mark som tilhører gård eller kanskje helst voll/slette. Stod kommer av stø (båtstø), landingsplass for båter.

 

14. Valnes

Nevnes under Falkensten fra 1799. Har aldri vært skrevet Varnes, og har neppe noen tilknytning til ordet varde eller hval. Betyr: Mest sannsynlig (gress) vollen/sletta på neset, og kan kanskje sees i sammenheng med navnet Slettefjell?

 

Kilder:
Rygh: Norske gårdsnavn
Borreboka
Kirkebøkene på Borre
Skattemantall og folketellinger.

Kongsodden, Borrevannet

Dette er et annet eksempel på navns opprinnelse, men her med en sannsynlig, men ikke språkvitenskaplig dokumentert forklaring. Kongsodden ved Borrevannet kan være oppkalt etter gården Kongstad som ble lagt øde sannsynligvis under Svartedauden. Ble så senere delt mellom gårdene Søndre Kjær, Solberg og Eik. Området hvor gården lå har senere fått navnet Eikelund (Eklund). Etter gården Eik eller Eikenes, den siste drev Solbergs part av det gamle Kongstad.

 

Tabell over stedsnavn

Flere stedsnavn i Borre

Denne artikkelen er en fortsettelse av artikkelen om stedsnavn i Borre. Forrige artikkel (1988) inneholdt endel trykkfeil. Rettelser og tillegg kan fåes hos Jon Erik Berg-Hansen. Denne artikklen må sees i sammenheng med artikkelen i 1988, dette gjelder også nummerreferanser.

Tegnforklaring:
1664 = mantall 1664
1711 = Sko og parykkskatt 1711
1825 = Folketelling 1825
B = Borre
N = Nykirke
Å = Åsgårdstrand

 

Tilbake ] Ett nivå opp ] Neste ] [ Toppen av siden ]

 

Copyright: Borre Historielag, Borreminneredaksjonen
Vevutgave: Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Borre Historielag
Borreminne hovedside