Borreminne hovedside

Borreminne hovedside

Om Borreminne

Årgangene

Hefteinnhold

Register

Søk

 

Nykirke Misjonsforening, 130 år i arbeidet for misjonen

 

I første halvdel av 1800-årene var det sterk vekkelses-bevegelse i Norge. Haugianerne er mest kjent fra den tiden. En av de eldste, de hernhutiske brødremenigheter, virket i disse årene. Det var også andre vekkelsesbevegelser rundt om i landet.

I vekkelsens fotspor vokste misjonen frem, og første halvdel av det forrige århundre er blitt kalt "det store erobringstog ut i den hedenske verden". Særlig i Rogaland og Agder grodde det frem en rekke misjonsforeninger, og da Det Norske Misjonsselskap ble stiftet i 1842 skjedde dette i Stavanger. Fra da av og frem til 1850 ble det stiftet ikke mindre enn 250 misjonsforeninger i Norge. Det skulle imidlertid gå ennå noen år før Nykirke kom med på misjonskartet.

Men så kom William W. Dietrichson som ny sogneprest til Borre - fra misjonsbyen Stavanger. Der hadde han vært prest i 13 år, og tok tydeligvis med seg misjonsgløden til sin nye menighet, for bare 10 måneder senere innkalte han til stiftelse av den første misjonsforeningen på Nykirke. Møtet ble holdt i Nykirke skolehus, som den gang lå i Kirkebakken, som nærmeste nabo til kirken.

Protokollene fra foreningens første tid er heldigvis bevart, og vi siterer protokollen fra stiftelsesmøtet: "1862 den 18de juni var efter forudgaaen Innbydelse af hr. pastor Dietrichson et Møde i Nykirke Skolehus for at forsøge en missionsforening Oprettet inden Sognets Menighet. Efterat hr Pastoren i et kort foredrag for de Forsamlede givet en fremstilling av Missionen ialminderlighet og den Norske Mission isærdeleshed, stiftedes strax en Forening, der i sin Midte udvalgte en Bestyrelse betaaende af 5 medlemmer, nemlig skolelærer Jørgen Olsen, gaardbruker Hans Tufte, do Hans Juel, Jørgen Bruserød og kirkesanger T. Salvesen. Disse udvalgte imellem sig igjen; Jørgen Olsen som Ordfører og Kasserer for foreningen og blev Møderne bestemt for det Første at afholdes hver første Mandag i maaneden."

Vi siterer videre fra protokollen:
"1862 den 7de juli holdtes atter møde og opleste Orføreren for forsamlingen følgende;

Grundregler for Nykirke Sogns Missionsforening

Paragraf 1.
Foreningen fører Navn af Nykirke Sogns Missionsforening.

Paragraf 2.
Dens Formaal er efter Evne at medvirke til Christendommens Udbredelse blandt ikkechristne Folkeslag og derfor at vekke og nære Sandsen for sig selv og Andre for Missionens hellige Sak.

Paragraf 3.
For at fremme dette Formaal holdes indtil Foreningens anderledes maatte bestemme første mandag i Maaneden offentlige missionsmøder, hvor man i felles Bøn erindrer missionsverket og forøvrigt afhandler saadane gjenstande, der med særlig hensyn til Missionssagen kunde være til oplysning og opbyggelse. En Børse udstilles til at mottage de kjærlighedsgaver, der måtte ydes til Verkets fremme."

Grundreglene, i alt 10 paragrafer, ble enstemmig vedtatt.

Kvinnene har alltid stått som ivrige arbeidere for misjonsaken, og allerede i protokollen fra det andre møtet i foreningens historie kommer dette frem:
"Samme dag mødte ogsaa en Del qvinder, som dannede en særskilt Forening der for det første bestemte sig til at møde nogle Timer paa den af Foreningen bestemte Dag for Møderne medtagne hver sit Strikke Arbeide, som siden enten skulde sendes ferdige direkte til Hedningerne eller ogsaa selges til Missionens Beste."

I denne arbeidstiden ble det også lest fra Bibelen og fra "missionsefterretninger om Missionens Virksomhed blandt hedningerne."

Møteprotokollene innledes ofte med "Qvinderne mødte forud med sine Arbeider" eller "Qvinderne arbeidet som sedvanlig". Fem av kvinnene hadde seg imellom besluttet å lede arbeidet og sørge for innkjøp av tøy og tilskjære dette slik at det kunne gjøres ferdig på møtene, og da særlig av unge piker som hadde meldt seg som "arbeidere". Disse fem sentrale kvinnene; Helene Kjærran, Johanne Falkensten, Maren Aasen, Christiane Vold og Jensine Tufte, fortjener spesielt å bli husket for sitt arbeide for misjonen.

Resultatet av arbeidet ble levert til Bestyrelsen, og ble enten solgt eller sendt til Stavanger. I et nummer av Missionstidene fra 1864 kvitteres for 3 lakener, 3 skjorter, 7 serker, 5 putevar, 1 liten krave, 2 "buxelaar", fra Nykirke Missionsforening ved Jørgen Olsen.

I de månedlige møtene i misjonsforeningen ble det berettet fra misjonsvirksomheten. Pontopidans forklaring ble gjennomgått og forklart, eller man tok for seg ord fra Biblen på samme måte. Ordføreren, Jørgen Olsen, uttrykte det slik i et referat fra et møte: "-Gjennomgikk dette i Enfoldighet, som jeg gjør det i skolen for Børne." Møtene ble ellers alltid åpnet og avsluttet med bønn og sang. Protokollene fra møtene er gitt en kort og nøktern form, men en aner et sterkt engasjement bak de nøkterne ordene.

Jørgen Olsen fortsatte som ordfører frem til sin død i 1888, og har uten tvil vært den drivende kraft i foreningen. Daniel Ims, som har gitt oss dette materialet, sier det slik: "Lærer og kirkesanger Jørgen Olsen Prestegården som hadde ledet det "gryende" lekmannsarbeidet i Nykirke misjonsforening for Det Norske Misjonsselskap i 26 år var død. Han døde i januar 1888 uten at det var fremelsket eller født noen ny leder-nådegave. Det var derfor et tomrom som ventet på å bli fylt".

Nykirke misjonsforening fortsatte virksomheten, det kan vi konstatere blant annet gjennom kvitteringer i Misjonstidene for innsendte pengebeløp. Etterhvert var det kvinnene som overtok virksomheten i foreningen. Idag er det en ren kvinneforening. Kvinnene har i alle disse år vært trofaste til kallet. Det er ikke mulig i denne korte beretningen å fortelle hele den lange historien om Nykirke misjonsforening. Vi har forsøkt å gi et bilde av de første viktige årene, de som la grunnlaget og bygde grunnmurene for det videre arbeidet gjennom 130 år.

Til slutt noen ord om de fem herrer som dannet den første bestyrelsen og fikk igang misjonsforeningen på Nykirke. Vi har gravd litt i Borreboka for å finne noen flere opplysninger om dem.

Jørgen Olsen (Prestegården) var født i 1817. Han var ikke seminarutdannet, men var lærer i to år i Våle før han 1. januar 1839 ble ansatt som omgangsskolelærer i Borre. Etter Tellef Salvesens avskjed i 1863 ble Olsen kirkesanger på Nykirke, og virket som lærer og kirkesanger til sin død i 1888. Han ble tildelt Borgerdåds-medaljen etter 50 års tjeneste i skolen. Tellef Salvesen ble ansatt som lærer i 1833 og ble senere også kirkesanger i Nykirke. Skolekassen kostet på ham undervisning i salmodikonspill hos kantor Lars Roverud i Christiania. Hans Tufte, født 1799, var gårdbruker på Tufte i Nykirke, og hans etterslekt sitter fortsatt på gården.

Hans Christoffersen Juel ble født i Skoger i 1805, og ble gift med Olea Lovise Jensdatter Tufte, datter av Jens Olsen Tufte som eide Vold i Nykirke. Også her sitter etterslekten ennå på gården. Jørgen (Hansen) Bruserød, født i Våle i 1794, eide og drev gjestgivergården Bruserød i Nykirke. Hans sønnesønn, Paul Halfdan Bruserød, var den siste i slekten som eide Bruserød. Gården eies som kjent idag av historielaget.

En takk til Daniel Ims som velvillig har lånt oss det han har samlet om Nykirke Misjonsforening og med dette gjort det mulig for oss å skue 130 år tilbake i tiden.

Tilbake ] Ett nivå opp ] Neste ] [ Toppen av siden ]

 

Copyright: Borre Historielag, Borreminneredaksjonen
Vevutgave: Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Borre Historielag
Borreminne hovedside