Borreminne hovedside

Borreminne hovedside

Om Borreminne

Årgangene

Hefteinnhold

Register

Søk

 

Kriminelle nyheter fra Nykirke

 

De mystiske menn som går til angrep på hesthalene. (Hentet fra førstesiden på Gjengangeren torsdag 23.juni 1932)

Her oppe i Nykirke har det den seneste tid hendt begivenheter av kriminell art. Det har nemlig forekommet hestehale-beskjæring i stor stil uten hesteeiers vidende eller billigelse hertil. Hestene er i nattens mulm blitt hjemsøkt i stall og havnehager, hvor deres haler, er blitt skåret av dem. Og ofrene har selvsagt efter behandlingen sett endel tragikomiske og skydd ut.

Illustrasjonstegning

Begivenheten har blandt hesteiere og folk som har medfølelse for dyrene, vakt en spontan forbitrelse. De halebeskjærte dyr er ikke bare blitt latterliggjort, men de er også blitt svært handicapped i kampen mot fluer og andre blodsugere nu i sommervarmen, det de med sin korte haler selvsagt ikke makter å få blaffen på vampyrene, som måtte finne behag i å dedikatere seg av deres blod.

Mistanken for ugjerningen blir rettet mot skummel tater eller rekende fant. Det er nemlig blitt observert mange av disse landeveiens bolde ridere efter store landeveien nu i de senere dager. Svartsmuskede og lumske i åsynet har de valfartet gjennem bygden. De mest solvente har med dunder og jerikospetakkel på storfantvis flåkjørt med gragamp og skranglekjærre lastet med snørrete, obsternasige unger, maltraktert kjøkkenrekvisita og loppestinne sengeklær, samt usoignerte strikjeftede fruentimmer. Men de lusfattigste av pilgrimmene har vandret på mødde, sursvette, stankende ben.

Hvad de stjålne hestehaler blir brukt til er et åpent spørsmål. Er det eksperter uti børstebindernes tvilsomme kunst som til innbruddspris bemektiger sig brukelig materiell av prima kvalitet? Eller er det en skarve ikke-fagmannstjuv som tilegner sig dette sin næstes gods og i upreparert stand fluksens omsetter varnee på markedet i gangbar kongsmynt?

Hvorom alting er, gesjeften er unfair og tjener utøveren til liten heder. Men, til trods alt er ikke begivenheten blottet for humor. Det fortelles nemlig med krav om pålitlighet, at endel av de hesteeiere som enda har sine haler, altså hestehaler, hele og ubeskårne, om netterne ligger vakt i stall og havnehager. De er bevebnet inn til tennene med slagstokker, handdøvler og kasteskyts. Og de som er i besiddelse av mere hurtigdrepende våben såsom en gammel dundrebørse eller en rusten revolver, har sikret sig behørig ammunisjon og er innstilt på skyting over en lav sko, såfremt fordektige individer skulde vise sig i nærheten av deres hester med skarpslepen kniv eller annen redskap til halebeskjæring henhørende.

Således fortelles det også om en mann som en natt holdt vakt over sin hest. Tålmodig som en katt foran rottehullet satt mannen der. Så var han vekk en stund, og da han kom igjen, stod hesten hans og viftet mot ham med en kort cuttingklippet hale og lignet en championridehest. At mannen ikke var smørblid og i godlynne efter denne opdagelse sier sig selv.

Illustrasjonstegning

Videre er en ærverdig og vel ansett hønemadam med sitt avkom meldt savnet fra en gård. Fjærkreet forsvant sporløst uten å gi beskjed til husbondsfolket, hvilken galei de aktet ivei på. Man nærer med god grunn engstelse for at familien er blitt bortført og måskje har lidd en forsmedlig død på skafottet og allerede er fordøiet i sultne nomademaver.

Som man herav kan forstå er det for tiden et rikt operasjonsfelt for Sherlock Holms-genier og andre skarphjerner her på berget. Når dette skrives hviler ennå mystikkens mørke slør over begivenhetene. Med argusøine vakter dunkle netter og i fall den skyldige tukthusaspiranten blir knepet, kan han såvisst ikke gjøre regning på å bli befart med silkehansker.

Stykket er ført i pennen under signaturen H. Vi tror at dette kan være Harald Skreppedals signatur. Han har skrevet flere bøker om jakt og fiske, fra Vestfold. Vi vet at Harald Skreppedal også i en periode rundt 1930-årene skrev i Gjengangeren.

Tilbake ] Ett nivå opp ] Neste ] [ Toppen av siden ]

 

Copyright: Borre Historielag, Borreminneredaksjonen
Vevutgave: Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Borre Historielag
Borreminne hovedside