Borreminne hovedside

Borreminne hovedside

Om Borreminne

Årgangene

Hefteinnhold

Register

Søk

 

Glassverket ved Borrevannet var Norges første

Falkensten var det første glassverket med privilegium i Norge, riktignok ble det aldri noen ordinær produksjon på Falkensten, men prøvedrift ble det. Nøstetangen som betegnes som landets første glassverk fikk sitt privilegium først etter at Qvall hadde forsøkt å komme igang på Falkensten.

Et utvalg av glass - Klikk for å forstørre Utvalg av glass som er i Qvalls etterslekts eie, dette kan være glass fra prøveproduksjonen på verket. Flere av glassene har fulgt i slekten sammen med fortellingen om glassverket.

Den 30. august 1749 døde Jørgen Qvall som en nedbrutt og fattig mann på Falkensten. Hans liv var nærmest som et eventyr, men med den forskjell at det endte ulykkelig. Qvall er beskrevet som 1700-tallets Olav Thon. Han ble født på gården Øvre Kvale i Vestre Slidre i 1685, begynte som skreppekar som arbeidet seg opp fra små kår, for å ende i en serie av industri-prosjekter bestående av produksjon av spiker, søm og ståltråd. Han berget grunnstøtte og forliste skip, og bygget fyrtårn i Kattegatt. Men i sin iderikdom hadde han et stort problem: Den ene rettssaken avløste den andre. Han rotet seg opp i det ene problemet etter det andre. Qvall ble ingen rik mann på sine prosjekter. Slik var det også i Qvalls tid på Falkensten. Her er historien om hans siste industriprosjekt. Det kostet ham både kone, pengene og kanskje også livet.

Bare et år etter at Qvall kjøpte Falkensten for 4102 riksdaler i 1724 etter Anders Styhrs død, søkte han om kongelig privilegium for anlegg og drift av glassverk på gården. Glassverksdrift var ikke helt ukjent for Qvall da han kom til Falkensten, han hadde tidligere arbeidet med tanken, men uten å lykkes. Søknaden ender til slutt på kongensbord som velger å utsette behandlingen av saken. Januar 1731 sender Qvall på ny sin søknad om å få anlegge et glassblåseri på sin gård Falkensten. Søknaden er på fem punkter.

1. At han på sin eiendom Falkensten ville innrede et glassverk og der forarbeide fint og grovt glass av hva navn det kan nevnes.
2. Monopol til dette verket for 30 år på glassfabrikasjon i hele Norge.
3. At verket skulle høre under Bergamtets jurisdiksjon.
4. Innførselsforbud når Qvall kunne levere glass like billig som det utenlandske.
5. Full disposisjonsrett for ham og arvingene over det nye manufakturet.

Det blir en ny rundgang med uttalelser av forskjellige autoriteter. Qvall purret på saken etter en stund. I 1736 får han sitt privilegium, som gav ham enerett til glassverksdrift i hele Akershus stift for en periode på 30 år, ikke hele landet som han hadde søkt om. Etter en besiktigelse på Falkensten skriver stattholderen en uførlig rapport hvor han blant annet uttaler tvil om skogens tilstrekkelighet, især hvis man tok sikte på å forsyne hele landet med glassvarer, derfor ble det frarådet at glassverket kom under Bergamtets jurisdiksjon. Derfor ble hele punkt tre i Qvalls søknad strøket.

 

 [ Toppen av siden ]

 

Det ble en betydlig kamp for Qvall for å få bygget glassverk på Falkensten. Qvalls oppdemming av nordenden av Borrevannet fikk naboer rundt Borrevannet, med sorenskriver Gustav Wilhelm Mandahl i spissen til å gå løs på Qvalls damanlegg både den 4. og 10. august 1735. Det ble deretter holdt vakt for å hindre hans folk i påny å demme opp en dam i Borrevannets nordre ende. Kranglen med bøndene kom som en følge av at Qvall stadig demmet høyere i Borrevannets nordende. Dermed steg vannet i Borrevannet og oversvømmet de flate jordene i sørenden. Overhoff-retten tilkjente 6. desember 1738 Qvall skadeerstatning etter skjønn, men han måtte selv betale bøter for ikke å ha kunnet bevise den ubotlige skade han påstod å ha lidd og for sine ukvemsord mot sorenskriver Mandahl. Samtidig måtte sorenskriveren og bøndene alle betale en bot på 60 lodd sølv.

Saken ble anket til høyesterett og stadfestet her 18. januar 1741, bare med den lille forandring av at boten ble doblet til 120 lodd sølv. Men også Qvall fikk sine retningslinjer, her het det blant annet at han hadde plikt til å senke vannstanden når det kom meldinger om at den var så høy at den gjorde skade på dyrket mark. Han ble også pålagt å betale erstatning for all skade som i fremtiden ble påført bøndene dersom han demmet høyere en hva hans forgjengere på Falkensten hadde gjort.

Dermed skulle en tro at Qvall skulle få ro til å anlegge sitt glassverk. Men nå kom flere mektige menn på banen og ønsket å bygge glassverk. Selskapet Det Norske Kompani hadde begge brødrene von Langen som ledende menn i selskapet. Brødrene Langen var igang med å planlegge glassblåseri på Nøstetangen. Det Norske Kompani vet vi hadde bygget en liten glasshytte på Nøstetangen i 1741. Forstmesterne, brødrene Johann Georg og Franz Phillip von Langen som i 1736 var innkalt til landet for å organisere forstvesenet, ble vanskelige motstandere for Qvall.

Ved kgl. res av 30 desember 1735 ble det i København opprettet det såkalte General-Land-Oeconmie- og Commerce- Collegium, som skulle behandle alle saker vedrørende handel, manufaktur og fabrikker, bergverk m.m og dette kollegie fikk nå søknaden til behandling. Forstmester von Langen mente at kollegiet ikke behøvde ta hensyn til Qvalls privilegium, da det var gått så lang tid, og han hverken hadde bygget noen glasshytte eller hadde krefter til det. Kollegiet besluttet imidlertid å innhente nærmere opplysninger om Qvalls anlegg. Stiftsamtmann Rappe anmodet da overinspektøren ved Jarlsberg grevskap, kancelliråd Clausen om å besiktige anlegget.

Slik får vi vite at det i begynnelsen av 1742 var gjort arbeider på området der Qvall ønsket å ha sitt glassverk. I følge rapporten hadde Qvall i løpet av de to siste årene begynt arbeidet med å sette opp en glasshytte. Ved Borrevannet var det satt opp en bordhytte, 18 favner lang og 6 favner bred, taksert til 300 rdl. Videre var det anlagt en grunnmur av gråstein til en pukkhammer, anslått til 40 rdl.

Fundamentet til pukkhammeren blir nevnt allerede ved en besiktigelse på Falkensten i perioden romjulen 1735 og 24. mai 1736. Denne besiktigelsen ble gjort i forbindelse med Qvalls søknad om anlegg av glasspusteri på Falkensten. Besiktigelsen er gjort av sorenskriver U.F. Bøhme og seks edsvorne lagrettsmenn.

Det er idag umulig å si noe sikkert om hvor glasspusteriet eller pukkhammeren har stått. Men glasspusteriet på omlag 380 kvm. var et stort bygg. Trolig har det hatt sin plass et eller annet sted langs Kvisla, elven som renner fra Borrevannet til Falkenstensdammen. Pukkhammeren har ganske sikkert vært drevet av vannkraft. Det rimer også godt med Qvalls konflikt med bøndene da han demmet opp i Borrevannets nordende.

Øvre Mølla - Klikk for å fortørre

Ingen kan med sikkerhet si noe om plasseringen av glassverket, mest sannsynlig har det ligget her ved Øvre Mølla. Dette er det eneste stedet det kan ha vært kraft nok i vannet i Kvisla til å drive en pukkhammer. (Bildet er fra et postkort lånt fra Laila Buaas, det er poststemplet 1908).

Et spørsmål blir vi allikevel sittende igjen med. Det er ingen kvartsbrudd i området. Flere har påpekt at nærmeste kvartsbrudd var på Jeløy. Ble kvartsen fraktet derfra med båt? Eller fantes det kvartsforekomster ved Borrevannet? Det er ganske klart at dersom pukkhammeren har ligget ved Kvisla må den ha ligget i nærheten av Øvre Mølla. Noe annet sted langs dette løpet vil ikke kunne gi vannfall/trykk nok selv om Borrevannet hadde en vannstand opptil to meter høyere en idag.

 

 [ Toppen av siden ]

 

Drift på Glassverket 

I sin rapport etter besiktigelsen skriver Clausen at det ventelig ikke ville være mulig for Qvall å komme videre med arbeidet før han får noen med seg. Qvall er uenig og mente at han kunne være igang i løpet av tre måneder.

Etter Qvalls mange rettsaker og problemer hadde pengene tatt slutt, og glassverket ble således aldri helt fullført. For noen av sine siste skillinger reiste Qvall til København for å overbevise sine venner der om at han var igang med glassproduksjon. Selv om det aldri ble noen regulær drift, har glasspusteriet vært i bruk. Ganske sikkert hadde han med seg de glassene som står i museet i København nedover for å bevise at han var igang. Men reisen var til ingen nytte. Ved kgl. res. 13. juli 1742 får saken sin endelige avgjørelse. Der heter det; "at da Qvall ikke benyttet seg av det ham gitte eksklusive privilegium er høyst skadelig for alle manufakturer, så kan han ikke beklage seg når han får erstattet alle sine omkostninger han bevislig har hatt til istandsettelse av sin glasshytte."

Hans eksklusive privilegium ble opphevet, og Det Norske Kompani fikk tillatelse til å oppføre en glasshytte mot å godtgjøre Qvall hans bevislige omkostninger. Senere kjøpte de hele glassblåseriet av Qvalls arvinger. Glassblåseriet var intakt da det ble solgt til Det Norske Kompani 4. desember 1752, tre år etter Qvalls død. Det finnes idag to karafler og flere glass i Borre som trolig stammer fra dette glassverket. Kanskje er det flere gjenstander. Et eller flere glass finnes også på museeum i København. De er aldri vitenskaplig undersøkt, men minst et av dem skal ha båret på et utydelig segl i bunnen, dette seglet er mye likt det segl Qvall benyttet.

Falkensten - Klikk for å forstørre

Falkesten, sett fra Veggefjell og viser gården rundt århundreskiftet

Spørsmålet om Qvall og Falkensten var først ute med et glassblåseri i Norge eller om brødrene von Langen og Nøstetangen var først ute, er det ikke mulig å finne noen sikre kilder til. Ett er iallfall sikkert: Var Falkensten først, var det med prøvedrift. Noen ordinær drift ble det aldri på Falkensten. Det Norske Kompani satte i 1741 opp en liten glasshytte på Nøstetangen. Her var det ganske sikkert prøvedrift i de årene en ventet på en løsning i forholdet til Qvalls privilegier. Det er derfor umulig å si noe om hvem som således var først. Lokalt vil vi selvfølgelig hevde at det var på Falkensten, det var i alle fall her det første glassverket med lovlig privilegium lå, derfor kan vi også med rette hevde at det var på Falkensten det startet, ikke som det idag fortelles i historien, på Nøstetangen.

Qvall døde på Falkensten 30. august 1749. Han var da en ulykkelig mann. Det kan vi blant annet se i det siste brevet han skrev til Kongen, brevet er datert Falkensten 7. juli 1749, her klager Qvall over sin harde skjebne, som en fattig og venneløs mann.

Et annet poeng i denne sammenheng er at det allerede i 1755 kunne vært drevet permanent glassblåseri på Falkensten. En av våre store glassverkspionerer, kammerherre og adm. dir. Caspar Hermann von Storm var på jakt etter et nytt sted for sitt glassverk da han innså at glasshytten i Sandsvær ville få problemer med brenselstilgangen i kamp med gruvene på Kongsberg. På Falkensten lå glassverkstomten intakt, men uten noe utstyr. Det var forsvunnet etter at Det Norske Kompani to år tidligere hadde kjøpt anlegget. Storm droppet planene og valgte i stedet Jevnaker, og Hadeland glassverk ble en realitet.

Arbeidet med å finne spor eller nye opplysninger om glassverket på Falkensten fortsetter. Borreminne-komiteen undersøker nå sannsynligheten av at glassene nevnt i denne artikkelen kommer fra Falkensten. Også andre opplysninger er av stor interesse, ta kontakt med oss. Kanskje kan vi komme tilbake med nye opplysninger i senere Borreminne.

Tilbake ] Ett nivå opp ] Neste ] [ Toppen av siden ]

 

Copyright: Borre Historielag, Borreminneredaksjonen
Vevutgave: Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Borre Historielag
Borreminne hovedside