Borreminne hovedside

Borreminne hovedside

Om Borreminne

Årgangene

Hefteinnhold

Register

Søk

 

Johannes Flintoes tegninger fra Borre

Av Leif Preus

Den som leter i auksjonskataloger finner i blant noe helt annet enn det man leter efter. For noen år siden så jeg ved en tilfeldighet i en katalog teksten "Fra Snedkerstuen ved Horten". Slikt vekker selvfølgelig interesse hos en lokalpatriot. Hvor var Snedkerstuen? At det i følge katalogen dreide seg om en akvarell av selveste Johannes Flintoe skjerpet selvfølgelig interessen. Signert og datert Maj 1827.

"Fra Snedkerstuen ved Horten" - Klikk for å forstørre

"Fra Snedkerstuen ved Horten".Akvarell 12x19,5 cm. Signert J.F. Datert Maj 1827. Undertekst: Sælvigen, Mellemøen, Løvøen, Rødtangen.

I Joh. Becks "Fra Horten og Værftets Historie" trykt i J. Steenbergs Bogtrykkeri 1898 får vi vite hvor Snedkerstuen lå. På side 11/12 står det å lese: Fortsatte man videre opover Aallebakken forbi Kejsemarkens skovklædte Skraaninger med Braarudaasens Tykning ret frem og tilvenstre, kom man til pladsen "Snedkerstuen" (beliggende der, hvor nu sideveien til Lilaas bøier ind fra Kejsemarkgade). Denne Plads laa paa gaarden Appenæs's Grund.

Videre står det på anført på side 60: Husmandsseddel af 8. August 1821 udstedtes ogsaa til Ole Knudsen om Bruk af Pladsen Snedkerstuen under Appenæs, hvilken efter ligelydende Kontrakt af 11.te Marts 1824 overdroges Anders Johnson. I et kart fra 1830, gjengitt i boken "HORTEN, Ferjestedet som ble marinestasjon og by" av Rolf Baggethun 1960, står det på side 37 gjengitt et kart fra 1830. På kartet er Snedkerstuen inntegnet.

Vi må anta at det var nevnte Anders Johnson som innehadde husmannsplassen Snedkerstuen da Johannes Flintoe en vakker maidag i 1827 i Øvre Keisemark i Horten tok frem sin skisseblokk og festet Hortens-panoramaet til papiret. En fremmedkar hadde alltid interesse, en omreisende kunstner som tillike var tegnelærer i Kristiania var nok en sensasjon på den tid. Besøket må ha gjort inntrykk.

Selv har jeg vokst opp nettopp i Øvre Keisemark, men som gutt i tredveårene hørte jeg aldri navnet Snekkerstuen nevnt. Derimot holdt kolonialkjøpmann Nilsen til i bygningen, hvorefter vi døpte bakken som løp nedover skråningen (egentlig Lillåsveienes forlengelse nedover i retning mot havnen) for Nilsebakken. Det var vår faste akebakke med muligheter for dramatiske svinger inn i Nygaten, Skoggaten eller opp mot høyre ved Einangs hus, hvis farten var stor nok.

Snedkerstuen er forlengst borte, kjøpmann Nilsen også. Men på tuftene til den gamle husmannsplassen ligger det i dag en bygning, Øvre Keisemark 40c. Med litt leting på området finner vi lett stedet hvor Flintoe må ha stått da han tegnet utsikten.

Under tegningen har Flintoe foruten bildets titel skrevet "Sælvigen - Mellomøen - Løvøen og Rødtangen". Foran ordet Rødtangen står noen bokstaver som det er vanskelig å tyde. Ser vi godt efter på tegningen, finner vi på et par av åsene i bakgrunnen anført tallene 1 og 2. Betydningen av disse tallene er ukjent. Bildet er betegnet som en akvarell. Vi gjengir det i sort/hvitt, det kan vi trygt gjøre, for det eneste spor av farve på hele bildet er en svak rødfarve på stuen ved "Sælviken". (Sælviken kalte vi som gutter Sælavika med tykk Hortens-"L". Ikke særlig pent, men typisk hortensk. Båthavnen i Selviken heter nå Solviken.)

Maleren Johannes Flintoe var født i København i 1786/87, man er ikke helt sikker. Han døde først i 1870, så han ble en gammel mann. Efter utdannelse ved Kunstakademiet i København kom han til Oslo i 1811 og ble lærer ved Tegneskolen fra 1819 til 1851, alså i hele 32 år. Han tok mange reiser i Norge i tiden 1819-25 og stilte ut tegninger og gouacher i Oslo og København i 1835. Han malte landskaper og portretter, kjent er hans maleri av Rjukanfossen og hans fremragende dekorasjoner på slottet. (Her var han læremester for Balling, han som malte alle portrettene på Samfundet, og som har fått en liten gatestump oppkalt etter seg. Red.anm.)

Flintoe utførte teaterdekorasjoner, utsmykninger m.m., men først og sist prospekter, landskapsbilder av natur og folkeliv. Han regnes idag som forløperen til den romantiske norske landskapsskole. Under titelen "Scener af rejselivet i Norge" utga han i 1838-40 et antall litograferte tegninger. I en av de mange utgaver av Sturlasons Norske Kongesagaer, i dette tilfelle "Snorre Sturlessøns Norske Kongesagaer" ved Jacob Aall 1838-39, finner vi i bind 1 side 36 et stålstikk efter Flintoe. Originalen befinner seg i Nasjonalgalleriet. Bildet viser utsikten mot Borrehaugene og Kristianiafjorden, til høyre på bildet et hus, i forgrunn bønder med ljå og river.

Som lærer fikk han betydning for kjente kunstnere som bl. a. Johan J. Bennetter, Johan F. Eckersberg og Hans F. Gude. Sistnevnte fikk jo et forhold til Horten da han i 1898 kjøpte huset Sølvkronen på Apenes.

I 1940 utga Gyldendal boken om Johannes Flintoe, skrevet av Henning Alsvik. Der finner vi en katalog over Flintoes bilder. I avsnittet om akvareller og tegninger finner vi på nr.95 følgende: "Borrehaugene i Vestfold. Tusjlavering 20x25, sign. J. Flintoe del., 1838-39.". Vi må tro at motivet er det samme som er brukt i kongesagautgaven nevnt over. Som eier den gang oppgies Skipsreder H. Tobiesen, København. Noen tegninger fra "vårt år 1827" finner vi ikke i katalogen, det nærmeste vi der får vite er at Flintoe var i Gudbrandsdalen to år før, i 1825. Men i 1827 var han i Kristiansands stift og i 1828 på Arendalskanten. Skissene fra Horten og Borre kan gjerne ha vært utført på reise til og fra disse steder.

"Ved Falkensteen ved Horten" - Klikk for å forstørre

"Falkensteen ved Horten i Kristianiafjorden" - Klikk for å forstørre

"Borre K. fra Vold ved Horten" - Klikk for å forstørre

"Ved Falkensteen ved Horten" Blyanttegning 18x25 cm. av Johannes Flintoe. Usignert.

"Falkensteen ved Horten i Kristianiafjorden".
Blyanttegning 17.5x26 cm. av Johannes Flintoe.
Usignert.

"Borre K. fra Vold ved Horten". Blyanttegning 14x22 cm. av Johannes Flintoe.Usignert.

Senere er jeg kommet over enda tre tegninger av Flintoe fra vårt distrikt som vi gjengir her. Ingen av dem er signerte, men at de kommer fra Flintoes hånd er hevet over tvil, hans håndskrift er ikke til å ta feil av. De har følgende titler: "Ved Falkensteen ved Horten", "Falkensteen ved Horten i Kristianiafjorden" og "Borre K. fra Vold ved Horten". Dessverre er de ikke daterte, så vi vet ikke om de er tegnet ved samme annledning som bildet fra 1827.

En spesiell takk til bibliotekar Torvill Solberg for assistanse med å finne frem til opplysninger til denne artikkel.
Leif Preus

Tilbake ] Ett nivå opp ] Neste ] [ Toppen av siden ]

 

Copyright: Borre Historielag, Borreminneredaksjonen
Vevutgave: Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Borre Historielag
Borreminne hovedside