Borreminne hovedside

Borreminne hovedside

Om Borreminne

Årgangene

Hefteinnhold

Register

Søk

 

Vannmangel og vannverk

Av Jan Ingar Hansen

 

På et område fantes det antikvariske tilstander i Horten rundt århundreskiftet. Vannforsyningen var under enhver kritikk. Lenge hadde mangelen på eget vannverk skapt problemer for innbyggerne i Horten. Under flere store sentrumsbranner hadde mangelen på vann vist seg, drikkevann var også et problem.

I april 1899 skrev Gjengangeren: "Offentlig vandverk har vor By hidtil savnet. Mange og store er de ulemper dette har forvoldt. Ligesom paa Landet har hver Huseier her været henvist til at hjælpe sig paa egen Haand saa godt han kunde, og i de fleste Tilfælde har Vandet til Gaarden da blit enten overmaade dyrt eller overmaade daarligt. Det Brøndvand som flertallet af Byens Indvaanere har været henvist til, har jo været alt andet end anbefalelsesverdig i sanitær henseende. I tørre sommre, og vintre med, har her saa atpaa været en ganske følelig Vandmangel...

...Forhaabentlig vil disse antikvariske Tilstander om ikke længe være en saga blott. Formandskabet har nemlig nu nedsat en Komite, som skal ta under Overveielse og i Tilfælde fremkomme med Forslag til andlæg af et Vandværk for stedet.".

Sommeren var meget tørr såvel i 1899 som i 1900, og presset på de kommunale myndigheter økte sterkt. Blant annet var det daglige leserbrev i avisen som berørte temaet. Et av disse skrev flere husmødre en gang i juni: "da sol og Vind kappes om at uttørre Jorden, gaar vi stakkels Husmødre i en stadig frykt for at Vannmangelen igjen indfinder sig. De hygeniske Forskrifter paabyder Renslighed og frisk Luft. Men, hvorledes skal Hortensfolk greie det? Vand finnes ikke, og frisk luft? -ja, sætter vi op vore Vinduer, faar vi ind den ene Støvskyen værre end den andre. Det er blit os fortalt, at kommunestyret har bevilget flere 1000 Kr. til oparbeidelse af Gaterne - det er baade godt og vel, men os Husmødre forekommer det mer paakrævet at faa et Vandværk. Vi haaber inderlig at den nedsatte Komite snarligst maa komme til et tilfredstillende Resultat. Et Vandverk har vist mange Gange staaet paa dagsorden, der er gjort Overslag etc. etc., men saa er Spørgsmaalet atter blit henlagt. La det ikke gaa slik nu ogsaa. Alle vore Nabobyer, selv lille Aasgaardstrand, har sitt Vandværk. Skulle det da ikke ogsaa for Horten, som har et Indbyggertal paa 9 - 10 000 kunne gaa an at faa et saadant?"

I en artikkel i Aftenposten fra den tiden står det; "Fra Horten meddeles, at hver draabe vand maa kjøpes. Alle Brønder i Byen som i dens Nærhed er tomme. En del af byen som nyder godt af et mindre Vandværk, og hvor Ledninger er lagt ind i Husene, er ikke bedre stillet. Dammen er omtrent tør. Vand hentes nu tvers over fjorden i Moss samt delvis fra Borrevandet, en Times Kjørsel fra Byen. Vandet sælges i Gaderne efter en Pris af Halvanden Krone pr. Tønde og 10 Øre pr. Bøtte.". Nå er nok dette et lite stykke fra sannheten, men det får stå som et bilde på hvor alvorlig situasjonen var.

Den 29. mars 1899 hadde formannskapet nedsatt en komite for å vurdere spørsmålet om et vannverk for Horten. Komiteen bestod av skipsbyggmester H. Hansen, dampskipsekspeditør Alb. O. Arnesen, kjøbmann Karl Halvorsen, baker H. A. Nilsen, kommandørkaptein Steenstrup og stadsingeniør Georges Vibe. I tillegg kom marineingeniør Bendixen som avløste kommandørkaptein Steenstrup da denne flyttet fra byen i oktober 1899. Den 28. mai 1900 ble innstillingen fra komiteen offentliggjort. Komiteen skriver i sin innstilling at de ikke har latt seg inn på den økonomiske siden av prosjektet, det har de velvilligst overlatt til formannskapet å uttale seg om. Formannskapet ber magistraten (rådmannen) om å se nærmere på kostnadene. Den 9. oktober 1900 avgir magistraten sine beregninger, disse lød på omlag 310.000 kroner. Innstillingen fra komiteen konkluderte med et vannverk som lett kunne utvides. De regnet med at det skulle dekke vannbehovet til 8000 mennesker. Da var cirka 700 som bodde på Karljohansvern eller fikk vann fra eget vannverk, trukket ifra. De anslår det daglige forbruket pr. innbygger til 100 liter.

Komiteen hadde kontaktet verftet for å høre om det var mulig å knytte byen til verftets basseng på Apenes. Det fikk de ja til dersom de bygget pumpehus ved Borrevannet og la rør til verftsbassenget. I tillegg måtte kommunen da koste vedlikeholdet av verftsbasenget. Dette fant komiteen lite interessant.

 

 [ Toppen av siden ]

 

 

Utsikt fra bassenget i Braarudåsen - Klikk for å forstørre

Bassenget slik det så ut fra sin plass på toppen av Braarudåsen, området var lenge et yndet utfartssted. Kanskje ikke så rart med den flotte utsikten.
De to bassengene var delt med en tykk mur, her spaserer tre av stedets herrer. Bildet er fra et postkort lånt fra Laila Buaas. Kortet er poststemplet 1914.

Bassengene på Braarudåsen - Klikk for å forstørre

Flere andre alternativer ble vurdert, blant annet Adalstjern. Tilbake sto bare Borrevannet. Her var det både rikelig med vann og godt drikkevann. Vannet kunne pumpes derifra og til et basseng på toppen av Braarudåsen. Dette stedet ville være gunstig med sine 90 meter over havet, og ville gi godt trykk selv på de høyeste steder i byen.

Bassenget ble foreslått lagt på Kristen Mathisens og Julius Ingebretsens eiendommer i øvre Røreåsen. Her skulle det graves ut et cirka 1800 kvm stort, rundt jordstykke. Selve bassenget ville falle naturlig, fordi det hadde fjellvegger rundt og en dybde ned til fjellgrunn på opptil fem meter på midten av området. Her lå forøvrig Mathisens hus og have. Stedet synes å være spesielt godt egnet og ville dekke fremtidige behov. Ingebretsens eiendom lå for nær bassengkanten, derfor ble også denne gården berørt av byggeplanene.

Gårdene nr. 22 og 23 i øvre Røråsen ble ekspropriert i 1903. For dette fikk Kristen Mathisen 4000 kroner i erstatning for bygninger og frukthave, pluss 20 kroner i året for avstått grunn. Julius Ingebretsen fikk 3800 kroner og 15 kroner pr. år.

På et kommunestyremøte 28.juni 1901 ble kommunestyret enig om følgende vedtak; "Kommunestyret bemyndiger magistrat og ordfører at indsende ansøgning om, at der i henhold til lov om vassdragenes benytelse af 1ste juli 1887 paragraf 29 og 30 tillades Hortens kommune mod erstatning at tage det fornødne vand til husbrug for stedets behov fra Borrevandet, samt at ekspropiere den fornødne grund til vandets samling og ledning overens-stemmende med den af kommunen vedtagne plan for anlæggets udførelse.".

Fra Norges Banks advokat kom det en anmodning om en konferanse i Kristiania angående vannverkssaken, Norges Bank var eiere av Falkensten som igjen hadde rettigheter til Borrevannet. Her møtte 14. juli magistrat og ordfører. Under oppholdet sikret de seg at advokat F. A. Krog overtok den juridiske siden av de ekspropriasjonssaker som måtte komme. De ble også, av forskjellige myndigheter, lovet en rask saksgang på andre saker som departementene måtte få til behandling i denne saken. Dette førte til at det allerede 28. juli 1901 ble opprettet et takstråd som skulle stå for taksering av avgifter ved de kommende ekspropriasjoner. Rådet besto av fire medlemmer og to varamenn.

I et møte på Falkensten den 27. august, var ordfører og viseordfører sammen med stadsingeniøren. Kommunens representanter og deres advokat Krog, foreslo på kommunens vegne at den årlige avgiften måtte beregnes ut fra et maksimalt uttak på 500.000 kubikkmeter vann årlig. Ut fra dette ble følgende forslag til avtale utarbeidet;  
"1. Hortens kommune har ret til at udtage vand af Borrevandet, beregnet efter et gjennemsnitlig forbrug af 15 sekundliter og et maksimalt forbrug pr. døgn af 17 sekundliter. Det maksimale forbrug pr.aar = 473.040 kubikk.
2. Hortens kommune lader i forbindelse med hovedledningen fra indtaget ved Borrevandet anbringe de fornødne maaleapperater for vandforbruget, hvilke først må godkjennes af Falkenstens eier, og som til enhver tid viser hvilke kvanta vand kommunen udtager af Borrevandet. Kommunen forpligter sig derhos til at holde maaleapperater og hovedledning i forsvarlig stand og til daglig at føre nøiaktig opgave over vandforbruget efter maaleapperatenes udvisende, hvilken opgave, ligesom apparat-erne, naarsomhelst skal kunne kontrolleres af Falkenstens eiere".

Denne avtalen ble begge parter enige om, bortsett fra under et punkt. Kommunen ønsket ikke en begrensning på vannuttaket ved branner. Dette kunne Falkenstens eier være enig i, og det ble tatt med i avtalen. Falkensten fikk en engangsubetaling på 3600 kroner. Eieren av Falkensten var Norges Bank.

I en beskrivelse fra 1903 beskrives prosjektet, med pumpe-stasjon på Borrevannet. Bygget skulle oppføres i bindingsverk med fundamenter for pumper og kjeler i betong. I nærheten skulle det bygges en bolig for maskinisten, kullskur og uthus. Bygningen ligger der den dag i dag, og ser nesten ut som det gjorde i byggeåret 1904. Pumpestasjonen fikk to Whortingtons dobbeltvirkende damppumper med en kapasitet på 54 kubikk i timen under normal gange. I tillegg var det avsatt plass for en tredje pumpe.

Pumpene ble drevet av to cylindriske rørkjeler. En kjele kunne drive tre pumper som nevnt over, den andre kunne stå i reserve. Derifra skulle det gå en 9 toms stigeledning til bassenget på Røråsen. Bassenget ble utgravd slik at det kunne romme ca. seks millioner liter vann, 6000 kubikkmeter. Dette ville være nok til datidens befolkning i åtte døgn og til en befolkning på 12.000 i fem døgn uten noen tilførsel. Fra dette bassenget gikk det to 10 toms hovedledninger mot byen.

En liste over fordeling av vannrør i gatene ble utarbeidet, her kan vi se både tykkelse og antall meter rør. Dokumentet viser også en liste over eiendommer der vannledningen gikk, og hvor mye den enkelte fikk for ulemper dette medførte.

Faksimile - Klikk for å forstørre

 

Faksimile over takster

 

Med tanke på finansieringen viser komiteen til kommunens dårlige økonomi og konkluderer med at det vil være nødvendig med et lån til disse arbeidene. Komiteen skriver at de har forhørt seg litt med tanke på lån. Det er usikkert om kommunen kan regne med å få låne penger fra opplysningsvesenets fond, de låner i hovedsak ut penger til oppføring av kirker og skoler. Derfor foreslår de at lånet blir tatt opp på annet hold og mener at det kan gjøres på anbud. De regner med å måtte betale 5 prosent effektiv rente på et slikt lån. Komiteen er usikker på om staten vil garantere for lånet eller låne kommunen penger til et vannverk.

Men den gang som nå, ble det kalkulert med at befolkningen skulle betale store deler av utgiftene, som for eksempel driftsutgiftene. Komiteen hadde påpekt at et vannverk med gode uttak for brannslanger ville gi cirka 10 prosent avslag i assuransepremien for den enkelte huseier. Derfor var de kommunalt styrende tidlig ute med å legge på den årlige vannavgiften, de mente dette bare var rett og rimlig siden kommunen tok kostnaden med anlegg av vannverk.

15. april 1901 ble det utarbeidet en liste over hvor mange huseiere som ville kunne slutte seg til vannverket og det ble også laget en foreløpig tabell over vannavgiftene.

 

 [ Toppen av siden ]

 

 

Pumpestasjonen på Borrevannet, slik den så ut ikke lenge etter at den var tatt i bruk. I dag er det gjort flere forandringer på driftsbygningen.

Pumpestasjonen - Klikk for å forstørre

Ved pumpestasjonen - Klikk for å forstørre

Idylliske omgivelser ved pumpestasjonen på Borrevannet. Bildet er tatt like etter århundreskiftet

I samme tidsrom besluttet formannskapet at stadsingeniøren måte utarbeide en kostnadsramme for nedleggelse av kloakkrør sammen med vannledningen. Samtidig ble han bedt om å regne ut kostnadene for opprettelse av et brannvesen. Til slutt skulle stadsingeniøren regne ut hvilke kostnader som ville kunne påregnes i kommende år med tilknytning i ennå ikke bebodde områder.

Stadsingeniøren kom 8.juli 1902 med følgende overslag: 
1. Udvidelse af vandverket.............kr. 20.000,-

2. Udvidelse af kloaknettet............ kr. 42.800,-

3. Udvidelse af brandvæsenet........kr.   8.800,-

                                   Tilsammen kr. 71.600,-

Den 27. mai 1903 vedtok kommunestyret mot 2 stemmer å bygge vannverket, bygget på komiteens planer. Av disse to var komiteens medlem H. Hansen den ene. Han var ikke i tvil om at kommunen trengte et vannverk, men under de rådende økonomiske tilstander i kommunen ville han ikke kunne gå innfor en så omfattende utbygging nå.

Kommunestyrets vedtak ble at kommunen tok opp et lån på 510.000 kroner. Av disse skulle 100.000 gå til styrking av kontantbeholdningen av kommunekassen. Det resterende til anlegg av vannverk, nedleggelse av kloakknett, og opprettelse av brannvesen. Arbeidet begynte sommeren 1904 og sent på høsten 1905 ble det satt i drift. Dette var det største byggeprosjektet i ladestedets historie, inklusive kloakkledninger kostet det ca. 400.000 kroner.

I en vannprøve i 1899 tatt av statskjemiker Schmelck ble vannprøver tatt i Borrevannet beskrevet på følgende måte: "et vann av denne beskafenhet må fra et kjemisk standpunkt sies og være av upåklaglig renhet." Som mange ennå husker holdt ikke denne kvaliteten så altfor lenge. Det gikk ikke mange år før ønsket om et renseanlegg kom. Men det skulle gå mange år før den ble en realitet.

21. juni 1957 ble Nordens mest moderne renseanlegg satt i drift i Horten. Normal kapasitet var på 800 kubikk i timen, men kunne dersom det var behov for det, utvides til det dobbelte. Byens normale forbruk lå i 1958 på omtrent 6000 kubikk pr. dag, men i sterk kulde eller langvarig tørke kunne forbruket komme opp i 9000 kubikk. Ved full regulering kunne Borrevannet levere 30.000 kubikk i døgnet.

Vannverkets historie har vært mulig å skrive takket være Øivind Beckmann. Vi arbeidet lenge med deler av gamle dokumenter, men helheten fikk vi først etter at Beckmann trådte til for fullt og klarte å fremskaffe en original av saksdokumentet fra formannskapets og kommunestyrets behandling av saken. Dokumentene er fra 1903. Vannverkets historie kan dermed for første gang presenteres på trykk. Da vannverket sto ferdig var det Nordens mest moderne.

     

Tilbake ] Ett nivå opp ] Neste ] [ Toppen av siden ]

 

Copyright: Borre Historielag, Borreminneredaksjonen
Vevutgave: Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Borre Historielag
Borreminne hovedside