Borreminne hovedside

Borreminne hovedside

Om Borreminne

Årgangene

Hefteinnhold

Register

Søk

 

Med Kartagos søyler og mumieføtter i lasten

 

Kaptein Christian Fredrik Klinck hadde som ung sekondløytnant deltatt i mange harde trefninger med engelskmennene. Han var sjef for en avdeling kanonsjalupper som i 1811 senket den engelske kutter "Swan" utenfor Uddevalla. Året før hadde han deltatt som nestkommanderende på briggen "Allart" i kampen med den engelske fregatten "Tribune" og i erobringen av en engelsk konvoi på 48 skip.

Christian Fredrik Klinck vil ikke bli husket for denne innsatsen i den danske flåten. Ettertiden vil for all tid forbinde ham med Marinemuseet på Horten. Klinck som er født i 1787, begynte som ung mann å samle. Det var ikke noe bestemt mønster til å begynne med, alt mellom himmel og jord fattet hans interesse. På hans mange turer rundt i verden ble det litt av hvert han kom over. Det var krukker og lamper fra Pompei, gravlamper og avgudsbilder fra pyramidene, mumieføtter, fugler fra Brasil, stener fra Venus og Kongsberg, tyrkiske kaffekopper, forskjellige gjenstander funnet på slagmarken ved Waterloo, et manuskript skrevet på palmeblader fra Malabar-kysten, mynter fra mange land, Tordenskiolds våpen og Anna Colbjørnsdatters bibel.

Klinck samlet og samlet. I tillegg fikk han de merkeligste gaver fra andre offiserer som hadde kommet over noe spennende på sine reiser i fjerne land. Etterhvert ble samlingen mere og mere militær og maritim. Modeller av ymse slag, blant annet av verftets byggenummer 1 - "Freia" ble endel av samlingen. Likeså Norges første fyrgryte, den som en stormfull natt i 1656 for første gang fra Lindesnes, sendte sitt flakkende lysskjær ut over sjøen.

Etter å samlet i førti år, forærte Klinck i 1853 samlingen til Marinen.

Til å begynne med ble alt tatt vare på av Klinck i hans hjem, Sollie. (Det huset som idag tilhører Jehovas vitner.) I sitt gavebrev, datert 24. august 1853, heter det blant annet: "-Hvad et saadant Museeum kan udrette i Fremtiden, behøver ikke at udheves - men vil blot henpege til Bergens Museum, hvad Nytte dette allerede har stiftet. Der knyttes ingen betingelser til denne Gave, men blot det Ønske, at jeg, saalenge jeg lever, maa forundes Bestyrelsen av samme, da jeg har levet mig ind i denne idee, og kjender Samlingen meget nøie. Samlingerne kan forblive staaende i mit eget Locale, indtil et andet kan blive anvist i de konglige Boliger ved Hortens Værft.".

Ved kng. res. av 5. oktober 1853 ble tilbudet mottatt med takk. Klinck beholdt samlingen i sitt hjem til han døde i 1860. Da ble den flyttet til Karljohansvern, der den fikk plass i de gamle sparebanklokalene i sykehuset. Der sto det også flere modeller av maritime saker som tilhørte Verftet. Samlingen ble første gang åpnet for publikum i 1861 på kongens fødselsdag 3. mai. I 1864 ble samlingen overflyttet til den eldste magasin-bygningen. Der har den vært siden.

Når man går på museet og ser på alle gjenstandene, de mange underlige saker i hyller og montere, spør man seg: Hva har dette her å gjøre her blant det ellers så rendyrkede militære og maritime? Den uortodokse samlingen av rariteter skyldes i stor grad museets grunnlegger Klinck. 

Anders Kaardahls tegning

Vi har gjennom Anders Kaardahls pensel forsøkt å gi et bilde av "galskapen". Det må ligge en enorm jobb bak å få en bit av Kartagos søyler til Horten. Vekten er på snaue to tonn. Det må være lov å stille spørsmål om hvordan de i all verden fikk den med hjem til Horten og Norge? Visstnok skal det være sekondløytnant Ricks som har bragt søylebiten til Horten i 1865. Først i 1920 kom den til museet. Historien forteller ingenting om hva Ricks skulle med søylen. Særlig hendig kan den ikke ha vært.

Tilbake ] Ett nivå opp ] Neste ] [ Toppen av siden ]

 

Copyright: Borre Historielag, Borreminneredaksjonen
Vevutgave: Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Borre Historielag
Borreminne hovedside