Gården og fergestedet Horten med Brom

På slutten av 1700-tallet fortelles det at en meget formuende eier Horten med Brom. Per Wallø bygget det nye hovedhuset på Horten. Bygningen står fremdeles, og er kjent under navnet admiralsboligen. Det gamle, som idag går under navnet "Det røde hus" kan være det eldste huset på Horten. Etter at det nye hovedhuset var ferdig, ble det gamle benyttet som gjestgivergård og skysstasjon.

Hans Wallø som kom til Horten, var født i 1723 på Walløe. Han døde på Horten 20. desember 1797. Han ble gift i Borre i 1747 med Anne Pedersdatter Holm, født 1722. De hadde fem barn: 
1) Anders, f. 1749 på Walløe, d. på Fjugstad i Borre 1808. Gift 1785 med Ingeborg Lindahl, f. 1766, d. 1837. Skipper, kjøpmann og skipsreder i Tønsberg. Ved skjøte av 1783 kjøpte han sin bror Peders del, og i 1794 kjøpte han resten av Hortensgodset av sin far, som da var over 70 år, og som døde tre år senere. Ved skjøte av 1803 solgte Anders Walløe hele godset for 9999 rdl. Wallø hadde da kjøpt Fjugstad og var flyttet dit.
2) Peder, f. 1752 på Walløe, d. ugift på Thon i Borre 1826. Han var skipper og reder og lot bygge to skip på Horten, for egen regning og sammen med faren. Som nevnt førte han opp den ene av Hortens to hovedbygninger.
3) Ole, f. 1756 på Walløe, d. 1811. Skipper og reder. Gikk ned med skuta på vei fra Danmark med kornlast.
4) Anund, f. 1760 d. 1797 på en utenlandsreise, skipper og reder. Bodde på Vealøs som han hadde bygslet av faren.
5) Ingeborg Margethe, f. 1768 på Walløe. d. 1828 i Åsgårdstrand.

 [ Toppen av siden ]

Skipsverftet på Horten 

Det er trolig at det var skipsbyggeri på Horten lenge før staten startet sin skipsbyggingsvirksomhet her. Det ser ut som om Hans Wallø etablerte skipsverft her. Det finnes ingen spor etter noe slikt før han kom hit i 1770. Nå skal vi være forsiktige med å benytte betegnelsen skipsverft i betydningen vi kjenner den idag. På denne tiden hadde de fleste større gårder med en vik eller havn skipsbyggeri i form av en plass der de kunne strekke kjølen og bygge båter. Men i Baggethuns Hortensboka (Horten, ferjestedet som ble marinestasjon og by som boka egentlig heter) blir det skrevet om betydelig byggeaktivitet på Horten. Flere av disse skipene er store, trolig har det vært litt størrelse på "verftet" på Horten. Her gjengies listen over skip som ble bygget på Horten:

1772 Hans & Anders Walløe Brigantin "Anne Margrethe" 
1778 Hans & Peder Walløe Brigantin "Anne Helene"
1778 Ole Walløe Skute "Emanuel" omb 
1779 Anders Walløe Brigg "Anne Helene" 
1781 Peder Walløe Brigantin "Gabriel" 
1793 Christen Endresen Skip "Nicolay & Anna"(svigersønn av Hans)
1795 Christen Endresen Brigg "Industri"
1797 Christen Endresen Brigg "Grev Wedel"
1799 Anders Walløe Skip "Emanuel
1802 Anders Walløe Brigg "Anne Helene" omb

I tillegg til bygging av egne skip har de tatt reparasjons-arbeider for andre redere. I det hele er det mye som tyder på at det til tider var stor aktivitet på verftet på Horten. Familien benyttet verftet til kjølhaling og reparasjoner. I begynnelsen av 1780-årene ble det adskillig vanskeligere å skaffe skipsbyggere, de fleste dro til København, derfor er det mulig at verftet døde av seg selv når Walløe solgte gården til Baltzer Rustad.

Horten var sikkert et aktivt sted under Walløe, trafikken var stor både med fergetransport og seilfart i den aktive Walløe- familien. Men, skog og gårdsdrift var også store, viktige inntektskilder i denne perioden.

Horten gård med to hovedhus. Tegningene er hentet fra Hortensboka, tegner er Øistein Jørgensen.

 [ Toppen av siden ]

Fergestedet Horten og Baltzer Rustad 

Gården Horten med Brom, var i 1815 eid av Baltzer Rustad. Det var han som hadde fergeprivilegiet over fjorden. Det er vanskelig å si noe om når fergeforbindelsen ble opprettet. Trolig har forbindelsen vært der så lenge mennesker har ferdes over fjorden. Den første nedskrevne kilde om regulert ferge-forbindelse finner vi i 1582. Det er biskop Jens Nilssøn som har skrevet en beskrivelse fra en av sine reiser. I bispevisitasbøkene står det at "han dro fra Børre, saa neder til Horten oc saa til søes heim til Oslo.".

I Hortensboka finnes det et helt kapitel om fergestedet Horten, her står det blant annet:
"I et offisielt brev av 1712 om den viktige ferge fra Horten til Moss gir kong Fredrik den 4. lensmannen i Borre befaling om å bygge en større ferge, som kan føre over 16 hester og 50 mann. Denne ferge ble bygget allerede samme år.

Horten fergested fikk den 6.oktober 1752 kongelig privilegium, hvor ved det ble bestemt:
1) Horten og Brom må være befridd for soldathold og utredning.
2) at en mann skal avgies fri for utskrivning, og
3) at Horten må nyte fergetoll av forskjellige prestegjeld.
(Det var Hof, Botne, Ramnes, Sem, Stokke, Nøtterøy, Andebu og Borre tinglag som svarte for denne fergetollen).".

Det var heller ingen andre en fergemannen på Horten og Tronvika som kunne frakte passasjerer over fjorden. Rustad hadde i 1805 fire av husmennene sine som båt-folk. Fergeleiet lå mellom Kyllinghodet og Møringa inne i bukta der flyfabrikken idag ligger. Men det var også en brygge på utsiden, den antaes og ha ligget rett nord for det som idag er forsvarets skytebane. Dette leiet ble brukt i pent vær. I sin bok "Fra Hortens og værftets historie" (1898) gir Johan Beck denne beskrivelsen av fergestedet;

"Når man i fergebåten fra Tronvika stevnet henimot det vanlige landingstedet på strandbredden, Østerbrygga i den lille vika i Møringeskogen (i motsetning til Vestbrygga på den andre bredden, Skjerke- eller egentlig Tjerkebukta, som måtte anløpes under stormende sønnavær). Vel kommet i land på Østbrygga fulgte man veien derfra opp til det nærliggende ekspedisjonstedet, Niels Truelsens eiendom sjøboden (sjø-bua), hvoretter brygga også kaltes sjøbod eller sjøbubrygga. Straks til Venstre inne i skogen hadde fergemann Paul Sjøbua sin lille stue. Fra Sjøbua, som besto av en gammel framhusbygning inneholdene en liten stue, to små kammers og et kjøkken samt tilhørende uthus og løkke, førte postveien opp til gjestgiveriet Horten, som tilhørte Baltzer Rustad.".

Den gang gikk det ikke noen bro til Vealøs. Det var en øy som man måtte bruke båt for å komme ut til. Det vi idag forbinder med Horten gård er den hesteskoformede gårdsplassen inne på Karljohansvern, idag kaller vi den "Gamlehorten". På 1800-tallet var det her låvebygningen på Horten lå. Det vi idag ser av leiligheter i denne bygningen kom på et senere tidspunkt når forsvaret hadde overtatt på Horten.

Skal vi tenke oss hvordan Horten med Brom så ut før 1815 må vi forestille oss at det fra gården og mot Indre Havn var jorder. Det var det også på begge sider av veien inntil gården på det området som idag rommer kirkegården, tennisbane og idrettsanlegg. Nøyaktig hvor gården Brom lå er det vanskelig å fastslå med sikkerhet, men den kan ha ligget i nærheten av tennisbanen. Fra Bromsjordet førtes veien videre til det som idag kalles triangelen, over jordene med lauvtrær på begge sider. 

Ved triangelen delte veien seg slik som nå, hovedveien gikk sydover til Borre og vestover til Falkensten. Dro man vestover kom man ganske snart til huset til Rustads svoger Kjeld, med tilnavnet Aallebakken etter plassen han bodde på. Huset lå ved bunnen av Ollebakken omtrent der sykehuset (revet 1955) lå. Omtrent rett ovenfor skal det visstnok ha ligget et hus som tilhørte Grete Aallebakken. Dette hørte til eiendommen Braarud, skilt av et gjerde som fulgte bakken. I tillegg eide Baltzer Rustad plassen Hagen, et stykke lenger mot sør langs hovedveien (Storgt.) Plassen Hagen lå på nedsiden av denne veien omtrent rett ned for Horten Auto (Storgt.74).

Ved kjøpekontrakt av 29. september 1819 kjøper staten ved Marinedepartementet Horten gård av Baltzer Rustad. Horten med tillegg inneholdt hele området på innsiden av det som idag er Kanalen, Brom som strakte seg til Braarud og Ollebakken og Keisemark. I tillegg skulle Rustad beholde deler av bebyggelsen på området. Kjøpesummen var 12.000 spesiedaler, det tilsvarte 48.000 kroner. Baltzer Rustad flyttet selv til Hagen og fergeprivilegiet ble flyttet til den plassen den har idag, kalt Rustadbrygga.

 [ Toppen av siden ]

Det røde hus

I dag ligger det "røde hus" der som bolighus, takelmester-bolig. Etter at Rustad kjøpte Horten ble huset ennå en tid brukt som skyssstasjon, etter en kort periode bolighus. Etter at staten kom til Horten ble det butikk i huset. Her holdt den første kjøpmannen på Horten, Jacob Breda, til. I tillegg til butikk-lokale skulle det være spisestue for verftets offiserer, kontrakt om dette hadde Breda skrevet med verftet. Breda skulle servere et varmt måltid mat til offiserene på verftet hver dag.

Noen god avtale med staten kunne dette neppe ha vært, for fire år etter gjorde han oppbud. Breda skulle nemlig selge sine varer til priser som var fastsatt av den militære sjef. Denne var interessert i å lokke arbeidere til nyanlegget, og stipulerte prisene så lavt at det var attraktivt å komme til Horten. Nye drivere kom til, og det ble drevet butikk der noen år. Senere har det vært benyttet som bolighus for Marinen.

Går vi tilbake til spekulasjonene om hvilke hus det var som brant ned til grunnen 2. februar 1692, så kan det ha vært dette huset. Bygget av Gyldenløve noen år tidligere. Er dette riktig, betyr det at "Det røde hus" er bygget rett før 1700. Dette passer bra inn med at det nye hovedhuset (admiralsboligen) ble bygget i begynnelsen av 1770-årene, da Hans Wallø kom til Horten. Da fortelles det at den forrige eieren, Arnt Henrich Clasen og hans kone ble boende i det gamle opprinnelige hovedhuset til de døde i 1782 og 1784.