Borreminne hovedside

Borreminne hovedside

Om Borreminne

Årgangene

Hefteinnhold

Register

Søk

 

Ballastplassene ved Åsgårdstrand

Knut Nergaard

Ballastplasser er et begrep fra seilskutetiden. Seilskipene med sin svære vekt av rigg og seil var avhengig av ballast for å oppnå tilstrekkelig stabilitet når de seilte uten betalende last. Noen seilskip, særlig på 1880-tallet, ble bygget med dobbelt bunn til vannballast, men dette var unntagelser. Det vanlige var fast ballast, som kunne bestå av sand, jord, grus eller stein plassert i lasterommet.

Ballastmerke - Klikk for å forstørre Slik kunne ballastmerkene se ut: 
"- - - en hvid Plade med 2de sort paamalede og i Kryds satte Skuffer, Fastnaglede paa en Stang af 10 á 12 Fods Høide". 
Men utførelsen varierte, platen kunne være rund eller firkantet og spadebladene vende oppover eller nedover, alt etter havnefogdens smak og fantasi.

 

Når last skulle inntas måtte man kvitte seg med ballasten, og denne kunne ikke dumpes hvor som helst. Ukontrollert dumping kunne føre til at havner og innløp ble grunnet opp av ballast. Derfor finnes det allerede i gamle lover fra 1300-tallet bestemmelser om ballaststyrting. Nyere og meget detaljerte bestemmelser ble gitt i kongelig forordning av 16. september 1735 "Anlangende Havnernes Istandsættelse i Norge". Syv paragrafer i forordningens første kapittel omhandler ballasttrafikken. Det pålå havnefogden å sette opp "Baglast-Mærker" på det sted hvor ballasten kunne kastes, og losen skulle sørge for at skipet ankret opp ved ballastmerket. Steinballast som kunne ødelegge ankerbunnen måtte legges på land. Det var strenge straffebestemmelser både for skippere som ikke fulgte de gitte anvisninger, og for havnefogder og løser som ikke anmeldte overtredelser.

En ny lov "Angaaende Havne- og Ringevæsenet" av 24. juli 1827 gjorde ingen vesentlige forandringer når det gjaldt dumping av ballast, eller "skydning" som man nå kalte det. Det er fremdeles havnefogden som på egen bekostning skal opprette og vedlikeholde ballastmerkene, og disse er nå nærmere beskrevet: Baglastmærker, bestaaende af en hvid Plade med 2de sort paamalede og i Kryds satte Skuffer, fastnaglede paa en Stang af 10 å 12 Fods Høide".

Heller ikke "Lov om Havne- og Ringevæsenet m.v." av 10 juli 1894 gjorde vesentlige forandringer, men mulktene for ulovlig ballastskytning ble forhøyet for å virke mer avskrekkende. Nå var imidlertid overgangen fra seil til damp i full gang, og ballasttrafikken fikk etterhvert mindre betydning. I lov om havnevesenet av 24. juni 1933 er de utførlige regler fra tidligere havnelover erstattet med et pålegg til havnestyrene om "å avgi de fornødne bestemmelser om ballastskytning". I den någjeldende havnelov av 8. juni 1984 er ballastskytning ikke lenger spesielt nevnt.

[ Til toppen av siden ]

Åsgårdstrand får havnekommissær og ballastplass

Åsgårdstrand er som kjent et gammelt ladested, og ladestedene var i eldre tid i visse henseende "underlagt" nærmeste kjøpstad. Inntil 1752 sorterte Åsgårdstrand under Tønsberg, og deretter under Holmestrand som da var blitt kjøpstad. Det ville altså blant annet si at Åsgårdstrand havn hørte under Holmestrands havnestyre, eller "Havnecommission" som betegnelsen dengang var.

I et møte i havnekommisjonen 16. mai 1835 ble det i anledning av "en indløben Uregelmæssighet med Hensyn til Baglastskydningen i Aasgaardstrand" truffet viktige vedtak vedrørende Åsgårdstrand havn.

For det første skulle det utnevnes et medlem fra Åsgårdstrand som skulle tiltre Holmestrands havnekommisjon. Dernest skulle havnefogd Lorentzen pålegges "at udse et Sted, som er bequemt til Ballastplads, at afhandle derom med den nyindvalgte Havnecommissær og at anmode denne om at afgive skriftlig til Commissionen hvad han i denne Henseende har at erindre, samt at anmerke eller angive Pladsen".

Som Åsgårdstrands første medlem i Holmestrands havnekommisjon ble kjøpmann og skipsreder Anders Riddervold utnevnt. (Riddervold ble også valgt til Åsgårdstrands første ordfører, etterat det kommunale selvstyre var innført ved formannskapslovene av 1837). Kommisjonen ble etter dette tildels benevnt "Holmestrands og Aasgaardstrands forenede Havnecommission".

Riddervold var havnekommissær fra 1835 til 1845. Hans første oppgave var altså sammen med havnefogd Lorentzen å fastlegge Åsgårdstrands ballastplass. Det har hittil ikke lykkes å finne ballastplassens beliggenhet skriftlig dokumentert. Vi har imidlertid visse holdepunkter, som blir nærmere omtalt nedenfor.

[ Til toppen av siden ]

Egen havnekommisjon og ny ballastplass

I 1844 hadde Havnedirektøren tatt opp spørsmålet om ikke Åsgårdstrand i likhet med de øvrige ladesteder burde få sin egen havnekommisjon, uavhengig av Holmestrands. I Åsgårdstrand var man imidlertid dengang ikke innstilt på noen forandring, og etter behandling i formannskapsmøte svarte man at det f(ir tiden ikke var hensiktsmessig med eget havnevesen på stedet.

Etterhvert ble man imidlertid mindre fornøyd med tingenes tilstand, og 25. juli 1861 ble det sendt ansøkning til Kongen om at det måtte bli beskikket en særskilt havnekommisjon for stedet. Det ble i ansøkningen blant annet anført at Åsgårdstrand i lengre tid hadde henhørt under havnekommisjonen i Holmestrand, men at det hadde hersket "en høi Grad av Uklarhed med Hensyn til Forholdet mellem nysnevnte Kjøbstad og Aasgaardstrand i Henseende til Havnevæsenet". Det ble videre opplyst at Åsgårdstrand "fornemmelig nærer sig ved Skibsfart med et forholdsvis ikke ubetydelig Antal Commercelester", og at det som følge derav gjennom Holmestrands tollvesen var oppkrevet et ikke så lite årlig beløp i havnepenger, uten at dette i de senere år var kommet stedet til nytte. Man fant også at tiden for en adskillelse syntes å være inne nettopp nå, "idet Ladestedet med Hensyn til Toldvæsenet er henlagt under Horten Toldkammer og saaledes i ingen anden Henseende har med Holmestrand at gjøre".

Ansøkningen ble innvilget ved kongelig resolusjon 8. februar 1862, og Amtmannen i Jarlsberg og Laurvigs Amt meddelte at kommisjonen skulle bestå av sorenskriver Hans Plathe Nilsen som formann og skipsfører Nils Soelberg og handelsborger Hans Amundsen som sjøkyndige medlemmer.

Etter loven var det Magistraten, dvs. fogden i Jarlsberg, som skulle hatt formannsvervet. Av praktiske grunner - fordi sorenskriveren bodde i Åsgårdstrand og fogden bodde på Gannestad - ble vervet overlatt til Hans Plathe Nilsen som bestyrte Mellem Jarlsberg Sorenskriveri. Han bodde og hadde kontor i Åsgårdstrand fra 1849 til han i 1864 flyttet med kontoret til Horten. Men han fortsatte som havnekommisjons-formann også etter flyttingen.

I 1865 kom spørsmålet om flytting av ballastplassen opp for Åsgårdstrands havnekommisjon. Saken var tatt opp av kjøpmann N.C.Nielsen som i brev til kommisjonen sier at han "har hørt flere Skibsførere udtale den Mening at Baglastepladsen er uheldig valgt, og anfører som Grund at Strømsætningen fører Baglasten sydover paa Rheden hvor den skader den gode Ankergrund". Det kunne kanskje være mer hensiktsmessig, fortsetter Nielsen, å velge "den nordre Kant av ydre Hausen og indover, dog ikke nordligere end H. Amundsens Søebod". Nielsen erkjenner at han ikke føler seg kompetent til å bedømme dette, og han ber kommisjonen om å ta saken under overveielse. (N, C. Nielsen var kjøpmann, reder, trelasthandler og sagbrukseier og Åsgårdstrands mest fremtredende borger på denne tid. Han var byens ordfører 1855-59 og 1878-86).

Åsgårdstrands første havnefogd het Truls Christian Krog. Han var forhenværende skipsfører, nå tollbetjent i Åsgårdstrand, og fungerte som havnefogd i årene 1863-1880. Havnekommisjonen ba havnefogden om en uttalelse i spørsmålet om ny ballastplass. Krog var enig med N. C. Nielsen i at den nåværende ballastplass var mindre hensiktsmessig, men han hadde en annen mening om hvor den burde flyttes. Havnekommisjonen fulgte hans råd, og i kommisjonens møte den 1. februar 1866 ble følgende protokollert: "Commissionens søkyndige og med Havnens Lokaliteter bekjendte Medlemmer vare enige om, just ikke ligefrem at have sporet nogen Ulempe af Ballastpladsens nærværende Beliggenhed, men for det mulige Tilfælde, at denne dog i Fremtiden kunde blive Havnen til Skade, vare de fremdeles enige om, at Ballastpladsen uden nogensomhelst uleilighed for de Søfarende kan forlægges til et annet Sted og med Hensyn til Valget af dette, tiltraadte de aldeles den af Havnefogden udtalte Formening i hvis Følge altsaa 1,3 ballastpladsen bliver at anbringe saaledes: Stedet bliver ret Øst for den saakaldte Skovstue og saalangt ud i Fjorden at man har de to søndenfor beliggende Puncter "Stuebrækodden" og Gaarden "Saltkop"s Huse overet".

Her har vi altså en helt nøyaktig angivelse av den nye ballastplassen. "Den saakaldte Skovstue" er huset som i flere generasjoner har tilhørt familien Book, nå Edvard Munchsgate 47, og etter de nevnte overettpunkter kommer vi ca 300 meter ut fra stranden. Hvor var så den første ballastplassen? N.C.Nielsen ville ha den nye ved Hausen og innover, men ikke nordligere enn Amundsens sjøbod. Sjøboden lå nedenfor nåværende Bakkegaten, og den gamle plassen må derfor ha ligget mellom Bakkegaten og "Skovstuen". Midtveis mellom disse to punkter kommer vi omtrent til bygrensen ved Munchs hus, og utenfor der kan den første ballastplassen ha ligget, sannsynligvis noe lenger syd.

[ Til toppen av siden ]

Ballastmerket

Ballastmerket kunne ikke plasseres på selve dumpeplassen. I Åsgårdstrand var ballastplassen av 1866 lokalisert ca 300 meter fra land på 15-20 meters dyp. Det naturlige måtte da være å sette opp merket på stranden innenfor, og eldre åsgårdstrandinger mener å ha sett ballastmerket på stranden nedenfor Books hus så sent som omkring 1920.

Dette merket var årsak til en alvorlig krangel mellom havnefogden og et medlem av havnekommisjonen. Da Truls Krog ble ansatt som havnefogd i 1863 var det også en annen søker til stillingen, skipsfører Christen Endresen. I 1876 ble Endresen medlem av havnekommisjonen, og han begynte straks å sende klager over havnefogd Krogs virksomhet. En av klagene gjaldt ballastmerket. Endresen skriver brev til Krog i mai 1877 og ber ham sørge for å få opp nytt ballastmerke "istedetfor det gamle som for længere Tiid siden har faldt overende paagrund af ælde" . Han skriver også til havnekommisjonens formann sorenskriver Nilsen om dette, og sier at forholdet må påtales da Krog "gjentagende i høieste Grad har forsømt sine Pligter". Den 15. juni sender Endresen nytt brev til formannen:

"Da det gamle nedfaldne Ballastmærke endnu ikke er opsat af Havnefogd Krog omendskjønt han paa Havnecommissionens Vægne er blevet anmodet derom, maa man gjentagende udbæde sig Hr. Sorenskriverens Svar desangaaende, da det kan være udsat for ubehagelige Følger i Tilfælde Fartøier skulde komme for at skyde Ballast (1 Fartøi har allerede skudt Ballast). Hvis intet afgjørende Svar indløber nødes man at melde Sagen videre".

Faksimile av bekjentgjørelse fra 1827

 

Deretter foreligger et brev av 24. juli 1877 fra havnefogd Krog til sorenskriver Nilsen:

"Som skyldigt Gjensvar paa Ærede af 6te f. M. og 23de dennes tilbagemældes, at saasnart Forholdene tillod det blev et langt tjenligere, smukkere og solidere Ballastmærke anbrakt den 20de dennes paa det nedfaldnes Sted uden Udgifter eller Besvær for Ladestedets Kommune. For imidlertid at retfærdiggjøre mig for Anke og Klager fra det saa rene og plettfrie Medlem af Havnecommissionen, Chr. Endresen, hvilket først kom til min Kundskap den 17de April at han havde en saadan Stilling - - -.

Først den 28de Mai erholde jeg ligeledes hans Underretning efter vedlagte Skrivelse, hvorved det først ved min personlige Undersøgelse i Forbindelse med den praktiske Toldrorskarl Christensen, kom til Vished om Ballastmærkets Nedfald, og bestemte med ham det mest skikkede Punkt for det nyes Opførelse, saasnart Forholdene tillod det, og hvilket fandt Sted som ovenanført. Som væsentlig Aarsag befandtes de anbragte 4 Støtter forsvundne, maaske til Vinterbrændsel, der har medført Stangens Nedfald. Jeg tillader mig forøvrigt den Bemærkning, at siden den 24de Juli f.A. til idag har Ballaststedet været ubenyttet, hvortil saadanne ankommende Fartøier ved Forbiseilingen herfra ledsages til hint af den vagthavende Toldrorskarl, Hvilket dog ikke kan have gjort Sagen saa "høist uforsvarlig" indtil Forholdene her tillod et forsvarligt Ballastmærke anbragt - - - ".

Ordbruken og denne brevskrivingen så å si tvers over gaten, tyder på at det her var gamle uoverensstemmelser ute og gikk. Den 9. februar 1880 ble Truls Krog etter ansøkning entlediget fra havnefogdstillingen, som han hadde hatt i 17 år. Han var da 80 år gammel og døde samme år. Og hans etterfølger ble - Christen Endresen!

Om Krog kan ellers nevnes at han i 1864 var blitt eier av gården som senere ble Grand Hotell. Det var hans datter Carstence som begynte hotellvirksomheten der - "Frk. Krogs Privathotel".

[ Til toppen av siden ]

Ballast til nytte

Som foran nevnt måtte steinballast som kunne ødelegge ankerbunnen legges på land. Plassen for slik ballast ble anvist av havnefogden. Den kom ofte til nytte til utfylling av tomter, kaianlegg og lignende. Også ballastmasser av jord og sand m.v. kunne forlanges ilandført. Det er registrert flere gamle ballastplasser på land rundt Oslofjorden og sydover langs kysten, blant annet på Møringen i Horten og et par steder ved Tønsberg. Sannsynligvis har slik ilandføring også foregått i Åsgårdstrand, men dette har ikke kunnet verifiseres. Hvis det har skjedd, så er vel i hvert fall den ilandbragte ballasten nå dekket av nyere utfyllinger.

Det forekom også at seilskuteskipperne tok med seg fra utlandet ballast som de selv kunne ha bruk for, særlig når de kom hjem for vinteropplag. Blant annet på Sørlandet, hvor det mange steder var knapt med jord, skal kjærkomne tilførsler av havejord være bragt hjem på denne måten, men dette behovet var neppe like påtrengende i Åsgårdstrand.

Kartskisse - Klikk for å forstørre Kartskisse over Åsgårdstrand og strandlinjen i forrige århundre.

 

[ Til toppen av siden ]

Kulturminner

Ballast som ble bragt på land har mange steder gitt oss levende kulturminner fra seilskutetiden; Fremmede frø som fulgte med når ballast av jord eller sand ble ført på land, hadde gode muligheter til å spire i sin egen medbragte vekstsubstans. Også frø som fulgte med ballast som ble styrtet i sjøen, kunne under heldige omstendigheter drive i land og spire i strandkanten.

Professor Tore Ouren ved Norges Handelshøyskole har forsket på dette område, og har registrert en rekke funn av ballastplanter langs kysten, av mange slag. På Møringen er det funnet 6-7 forskjellige plantesorter som antas å stamme fra ballasthauger på land. På Bastø er det funnet fremmede planter som kan ha kommet av frø fra ballast kastet ut på Langgrunn, som var den mest brukte ankringsplassen ved Horten.

Ouren har skrevet flere tidskriftartikler om ballasttrafikk og ballastplanter. Åsgårdstrand er imidlertid ikke med i disse undersøkelser, og som sagt vet vi jo ikke sikkert om det i det hele tatt er ført i land noe ballast her. Mulige strandplanter etter ilanddrevne frø er det vel også vanskelig å finne nå, etter alle utfyllinger og ny bebyggelse langs stranden. Dessuten var det få av de fremmede planter som greide å tilpasse seg. De fleste døde ut etter en tid. Det eneste noenlunde uberørte strandområde ved Åsgårdstrand er Fjugstadstranden nord for byen. Her kunne det kanskje finnes botaniske minner fra ballastskytningen ved Åsgårdstrand, hvis de har greid å overleve.

Kilder
Åsgårdstrand havnevesens arkiv. 
Kystdirektoratets arkiv. 
Tore Ourens artikler i Norsk geografisk Tidsskrift 1979 Tidsskriftet "Kysten" nr. 411981, 211990 og 211991.

Tilbake ] Ett nivå opp ] Neste ] [ Toppen av siden ]

 

Copyright: Borre Historielag, Borreminneredaksjonen
Vevutgave: Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Borre Historielag
Borreminne hovedside