Borreminne 1991 : Nordre Braarud

Nordre Braarud

Endre Pedersen

I Horten er det flere gårder med navnet Braarud. Vi har Storgaten 21, vi har søndre Braarud eller Sanitetshuset, og vi har eldresenteret. For noen år siden var det enda en eiendom her med navnet Braarud. Den lå syd for eldresenteret, mot Thuegaten. I denne artikkelen er det netopp disse to eiendommene vi skal se litt nærmere på. I grunnboken ble de betegnet Nordre Braarud grunn 15 og 16.

Navnet

Oluf Rygh har i sin bok "Norske gårdsnavn" behandlet navnet Braarud og men I er at det opprinnelige navnet har vært "bruarrud", hvor første stavelsen er "bruar" - "bro" og den andre "rud" - "rydning". Gården grenset i nord til Brom, og Rygh mener at navnet indikerer at det har vært bygd en bro over et myrlendt område mellom de to gårder.

Hvilken av eiendommene som er eldst, søndre eller nordre, har vi ingen indikasjoner på.

Da Nordre Braarud ble delt i 1839, satte Christen Braarud opp denne hovedbygningen på den søndre delen. Den lå like nedenfor nåværende Nedre Bjerggt. 13. Veien opp langs gjerdet gikk inn fra Storgaten omtrent der hvor Storgaten 19 og 21 møtes. Thuegaten ligger utenfor bildet til venstre.

Den første tiden

Vi vet altså ikke hvor gammel gården Braarud er, men den er nevnt flere ganger i biskop Eysteins Røde Bok, hvor gården er testamentert til Olavsklosteret i Tønsberg og Lavranskirken og Peterskirken samme sted. Rødeboken er en fortegnelse over kirkegodset i Oslo Bispedømme, utarbeidet i 1390-årene.

I skattematrikkelen for 1647 (1649) er Braarud oppført som fullgård. Gården var altså på det tidspunktet ikke delt. Kongen står oppført som eier, og brukeren - Biørn Braarød - skylder 1 skippund salt og betaler 3 daler i skatt. I matrikkelen for 1667 finner vi en Harald som bruker av nordre Braarud og en mann ved navn Hans på søndre Braarud. Sammen med flere andre brukere i distriktet er de "paalagt at plandte hommelhauge". Gården var altså på dette tidspunktet delt, men vi vet ikke når det skjedde. Blar vi i "Matricole-Protocol for Grefwskapet Jarlsberg for 1723" finner vi Nørdre Braarøed oppført som halvgård.

Eier var sorenskriver Mandahl, og landskylden var 1 skp. tunge. Av skog var "Til Huuszfornødenhed og noged smaalast". Dessuten var det fehavn hjemme. Det var ingen seter til gården, til gjengjeld var det en liten "Ruuszstø". Jorden var sandholdig, og det ble sådd 1 skp. blandingskorn, 7 tønner havre og 1 skp. rug, Høyavlingen var på 26 lass, og i stall og fjøs sto 1 112 hest, 7 kuer og 5 sauer. Det tilsvarte nesten nøyaktig det samme som for gården Horten, som på dette tidspunktet også var oppført som halvgård.

Gustav Wilhelm Mandahl var birkeskriver, dvs. han var sorenskriver i Jarlsberg grevskap og utnevnt av greven. Han bodde aldri selv på Braarud, men han var en av 1700-tallets store jordeiere i distriktet. Selv bodde han på Sem nedre (Semb Hovedgård), hvor han førte et herskapelig hus. I meget ung alder ble han utnevnt til birkeskriver både i Sør- og Nord-Jarlsberg, og det er mulig at all den virak gikk ham til bodet. Han hadde i hvert fall en meget temperamentsfull opptreden og ble i 1724 suspendert fra begge embedene. Senere kom han til en ordning med greven og fikk igjen Nord-Jarlsberg. Han var født 1692 på Reggestad i Våle og døde i 1744.

I 1768 møter vi to andre eiere av Braarud nordre. 11. april det året selger Peder Nielsen gården til Christen Erichsen. Han blir sittende med dentil 17. juli 1801, da sønnen Erich Christensen overtar bruket for 999 riksdaler. Det var han som satte opp den eldste delen av den bygningen som fortsatt står der, nemlig den søndre. Den nordre delen kom til senere.

I 1839 var det atter en gang generasjonsskifte på Braarud nordre. Da ble eiendommen delt mellom brødrene Christen og Ole Erichsen, som hver betalte faren 800 spesiedaler for sin part. Tar vi en titt på kartutsnittet, ser vi at Christen bygde et nytt våningshus litt syd for det opprinnelige, omtrent rett ned for nåværende Nedre Bjerggate 13. Uthusbygningen lå på hjørnet av nåværende C. Andersensgate og Thuegaten. Driftsbygningen på den nordre delen - Braarudlåven - lå som mange husker ut mot Vestre Braarudgate og Nedre Bjerggate. En tredje bror, Jacob, fikk av sine brødre overta det jordstykket som lå mellom nåværende Østre og Vestre Braarudgate og Ollebakken. Han flyttet senere til Hillestad, og hans del gikk da tilbake til brødrene. Jacob Braarud døde i 1889, samme år som broren Christen, mens Ole døde noen år før.

Da Marinen gjorde sin entre på stedet, strakte nordre Braaruds grunn seg i syd fra sjøen og opp langs nåværende Anders Jørgensensgate, rett over Storgaten og opp i Braarudåsen til den støtte mot Baggerød og Holtan. I nord gikk delet mot Brom og Horten omtrent fra nåværende Dypvannskaia, gjennom Lystlunden, tvers over Storgaten, langs Bekkegaten, opp Ollebakken, bortover Øvre Keisemark til Snekkerstuen og Lilaas. Men ladestedet vokste, og efterhvert ble det ganske i umulig å drive jordbruk, og eiendommen ble bortfestet til tomter for bebyggelse.'

Kartutsnitt som viser bebyggelsen på Nordre Braarud i 1895

[ Toppen av siden ]

Menneskene på Braarud 1865

I 1865 regjerte fortsatt Christen Braarud på den søndre del av bruket. I tillegg til gårdsdriften engasjerte han seg litt i skipsfart og hadde part i briggen "Thelemarken" på 68 1/2 lester. Medredere var Erik Emanuel Holm, Ole E. Braarud, H. Paulsen Soli og A. F. Jensen. I skatteligningen for 1868 er han oppført med en formue på 24000 spesiedaler og en inntekt på 1150 spesiedaler. Det er like i underkant av hva broren Ole var lignet for. Til sammenligning hadde en mann som kommandør Smith i Ollebakken en formue på 16000 spd. og en inntekt på 4900 spd. Iens Steenberg, som i tillegg til sine mange andre forretninger også var utgiver av "Gjengangeren" hadde en formue på 3000 spd. og en inntekt på 1600 spd.

Christen Braarud var gift med Anne Kathrine Jacobsen, født 1816 i Våle. I sin enkestand bodde hun på Braarud til hun døde mange og nitti år gammel.. De hadde seks barn. Jacob, 26 år gammel og styrmann. Jacob ble senere skipper, og da han bega sjøen, ble han forretningsfører og senere banksjef i den relativt nyopprettede Horten & Omegns Privatbank. I 1909 kjøpte han tomt av sin mor på hjørnet av Storgaten og Thuegaten og bygde den store gården som fortsatt står der og bærer hans navn. Men før det bodde han i Vestre Braarudgate 2, i det huset som måtte vike da Gjengangeren for noen år siden bygde sitt avishus.

En av hans sønner het Harald og ble den ene halvparten av firmaet Wiik & Braarud - - -. Men det er en avsporing, tilbake til faderhuset og 1865: Ellen Marie 24 år, Anne Karine, 22, Johanne Marie, 16, Julie Alvilde, 12 og Christian Adolf, 7 år gammel. Tjenestedrengen het Peder Johannessen, 30 år gammel og var fra Våle. Innejente var Johanne Marie Fredriksen fra Borre, 24 år. Som om ikke dette skulle være nok, bodde Christens mor, Ellen Marie Braarud, i huset. I 1865 var hun 89 år gammel. Men det bodde også en yngre Ellen Marie i huset. Hun het Holm til efternavn, var 28 år gammel og datterdatter av den eldre.

Hennes mor var Anne Karine Braarud (1806-1861), søster av Christen og Ole Braarud. Hun giftet seg i 1833 med skipper Hans Fredrik Holm (1807-1883) på Hallingrød i Slagen. Holm flyttet i 1840-årene til Horten og bosatte seg omtrent der hvor yrkesskolen ligger nå. Efter ham har Skippergaten fått sitt navn.

Enda to personer holdt hus på den søndre del av Braarud nordre i 1865. Det var Herman Roosen, losjerende og lærer ved Søkadetinstituttet. Leieboer på gården var også (Johannes) Ditlef (Fürst) Hald. Han var prestesønn fra Nittedal og på dette tidspunktet aspirant ved det mekaniske verksted på Carljohansvern. Han hadde tidligere gjennomgått Hortens tekniske skole og etablerte senere en maskinagenturforretning i London med filialer i Christiania og Stockholm.
I 1887 flyttet han virksomheten til Stockholm og ble svensk statsborger. Hald døde i 1898.

På den nordre delen av gården, i den bygningen som altså fortsatt står der, holdt Ole Erichsen Braarud til med sin familie. I 1865 var han 49 år gammel. Han deltok noe i det offentlige liv og var medlem av ladestedets første representantskap (kommunestyre) i 1858. Som sin bror drev han også med skipsparter og hadde interesser i barken "Borre" på 279,25 reg.t. sammen med nevøen Jacob Braarud, lens Steenberg, H, Tufte og 0. H. Vægge. Den var bygget i Hamburg i 1833; registrert i Horten i 1870 og overført til Porsgrunn 1880.

Ole E. Braarud var gift med Grethe Daarthea Juel fra Skoger og hadde fem ugifte og hjemmeboende barn, som alle var født på Horten. Den eldste var Elen Marie, 21 år og oppkalt efter sin farmor, Maren Kristine, 19, Karen Ambrosia, 17, Emilie Kristiane, 15, og endelig en sønn, Christoffer Juel, 11 år gammel. Det var to tjenestedrenger, Andreas Andersen, 47 år og Aron Eriksen fra Sverige, 22 år. Tjenestejenter var Bredine Jacobsdatter; 24 år fra Ramnes og Inger Hellene Hansdatter fra Våle, 21 år gammel.

Men det var fler. På gården bodde også fullmektig Peter N. Loss med familie. Fullmektigen selv kom fra Svelvik og var i 1865 56 år gammel. Hans kone var fra Solum og het Nicoline Dahl. Hun var 57 år. De hadde tre barn, som alle var født i Skien. Den eldste var Peter Olaus, 21 år og på dette tidspunktet oppført som "tekniker". Det har imidlertid vært umulig å finne ham i elevfortegnelsen for Hortens tekniske skole, så hans skolegang må ha skjedd andre steder. Jørgen Magnus var 19 år, sjømann og ute på reis. Det var også den jevngamle pleiebroren, Henrik Wilhelm. Han var født i Solum som sin pleiermor og var sannsynligvis i slekt med henne. Yngstejenta, Fredrikke Charlotte på 17 var imidlertid hjemme. Og selvfølgelig tjenestejenta, Anne Marie Nilsdatter, 24 år fra Borre.

Kopist Lars Rudstad, 71 år fra Moss, bodde også på gården med familie, tyende og leieboer. Han var gift med - den tre år yngre Grethe Sundbye fra Drøbak. De hadde pleiesønnen Nils Thorvald Rafen på 11 år boende hos seg. Tjenestejenta var fra Horten, het Andrine Mathilde Christiansdatter og var 19 år. Leieboeren het Fredrik Stang og var fra Botne. Han var 20 år og elev ved den tekniske skolen i ladestedet. Efter å ha vært ansatt ved Statsbanene og Christiania Stadsingeniørkontor, utvandret han til St. Paul i Minnesota, hvor han døde i 1906.
37 mennesker i alderen 7 til 89 år bodde i 1865 på Braarud.

Braarudlåven sett fra Nedre Bjerggate Et stykke Horten blir borte. I bakgrunnen Åsheim som også er revet.

[ Toppen av siden ]

Banksjef Jacob Braarud (1840-1923) levde hele sitt liv på Nordre Braarud. han var født på den søndre delen, bygde så det huset som o.r. sakfører Bernhard Mørland overtok og hvor Gjengangeren holder til i dag. Senere bygde han gården på hjørnet av Storgaten og Thuegaten og flyttet dit.

På gården bodde også Ellen Marie Jensen med sin familie. Ellen Marie var datter av Anne Katrine og Christen Braarud og gift med Alfred Frithjof Jensen. Han var tegner ved Carljohansværn Værfts Skibsbyggeri og døde 49 år gammel i 1893. De hadde tre barn. Den eldste var Alfred, født 1874 og ingeniør fra Hortens Tekniske Skole som sin far. Han utvandret til USA. Martha, født 1878, var telegrafistinne, mens yngstemann, Karl, født 1880, var tegner ved skipsbyggeriet som sin far. 1 1905 begynte han i en tilsvarende stilling ved Nylands Værksted i Christiania.

Da Anne Katrine Braarud var død, ble eiendommen av arvingene i 1916 overført til A/S Nordre Braarud for kr. 130.500. Umiddelbart før dette selskapet ble oppløst i 1968, ble eiendommen igjen ført tilbake til de enkelte medlemmer av slekten Braarud og eies i dag av et sameie.

På den nordre delen var den gamle generasjon borte. Karen Ambrosia Braarud var ugift og bodde fortsatt på gården. Til hjelp i huset hadde hun den 25 år gamle Anne Lauritsen fra Eiker. Ellers bodde Sophie Schnitler i huset. Hun var født på Horten i 1849 og var på denne tiden enke og pensjonist. Fredrikke Hoell, 58 år, ugift og lærerinne ved Middelskolen, hadde også sitt hjem her. Marie Norberg, 26 år og ugift, drev husgjerning.

Nordre del ble jo fortsatt drevet som gårdsbruk, og det stod Sebulon Olsen for. Han var fra Sverige, født 1851 og gift med Stine. Hun var fra Botne, født i 1867. De hadde tre barn, som alle var født på Horten. Det var Signe, født 1894, Ole, født 1896 og Karl, født 1898. Tjenestejente og budeie var Klara Olsen fra Sverige, 43 år gammel.

I 1920 finner vi følgende representanter for den gamle slekt som eiere av Nordre Braarud, Alfhild Bærøe, Majen Bærøe, Ragnhild Knudsen, Laura Juel Braarud, Ambrosia Braarud og Lorents Bærøe. Dette året overdrar de eiendommen til A/S 0., E. Braarud med hus og rett til grunnleie for kr. 154.769,62.

I 1920 ble også husene på Nordre Braarud samt 5150 kvm av grunnen oppmålt og utskilt som en egen del av eiendommen. Denne delen ble overtatt av Horten kommune i 1963 for kr. 215.000. Noen år var den leiegård, det har vært legekontor her, mange husker sikkert fortsatt fru Nordberg Olsen, som drev praksis her på 1960-tallet. Men nå har den gamle gård lenge fungert som eldresenter i kommunen. Kanskje det heller burde være et bymuseum her. Eller begge deler, et levende lokalhistorisk miljø for unge og gamle. Vi har mange museer i kommunen, men ingen lokalhistoriske samlinger.

Braarudlåven sett fra tunet

[ Toppen av siden ]

Bebyggelsen - husene på nordre del

Braarud som tidlig på 1800-tallet satte opp den bygningen vi i dag kjenner som eldresenteret. Tidligere lå våningshuset lenger opp mot åsen. På kartet fra 1895 er det ikke avmerket noen forpakterbolig, men den finnes på et riss fra 1914. Det lå, som mange husker, kloss inntil nedre Bjerggate, litt syd for Åsheimgaten. Straks nord for deSom vi tidligere har sett, var det Erich Christensentte huset lå der en bryggerhusbygning, som brant ned i 1914. Den ble bygd opp igjen som uthus. I stedet ble det oppført et tilbygg til hovedhuset. Dette er senere revet. I dag er fasaden mot gårdsplassen rett uten noe slags tilbygg.

Uthusbygningen lå på hjørnet av Nedre Bjerggate og Vestre Braarudgate. Grunnrisset er ikke helt det samme på kartet fra 1895 og målebrevet fra 1920. Braarudlåven var et kjent trekk i bybildet og stod som en levende påminnelse om at byens fortid som rent jordbruksdistrikt ikke var veldig fjern. Da låven ble revet på midten av 1950-tallet, kuttet vi samtidig et bånd til noe av det opprinnelige på stedet.

Nordre Braarud slik det ser ut idag

Våningshuset på Nordre Braarud er en stor bygning. Med sine 190 kvm grunnflate og to fulle etasjer, er det en staselig bygning. Men opprinnelig var det en mindre bygning. Den søndre delen ble oppført først, og det er rimelig å anta at den var av svalgangstypen. Utenpå den laftede kjernen sto en svalgang i bindingsverk hvor trappen til annen etasje var anbragt. Når bygningen ble forlenget mot nord, ble svalgangen en midtgang i huset.

Slik den fremstår i dag, befinner huset seg i overgangen mellom 1700-tall og empire. Empiren var en stilart som nådde våre strender i Napoleonstiden, dvs. de første tiårene av 1800-tallet. Og det stemmer godt med opplysningen om at det var Christen Erichsen Braarud som satte opp den opprinnelige bygningen noen tid efter at han hadde overtatt bruket i 1801.

Empirehuset karakteriseres av en symmetrisk oppbyggning. Bygningskroppen er fortsatt av laftet tømmer. denne byggemetoden forsvant med sveitserstilen, som innførte stående, dobbeltpløyd plank. Vinduene er fremdeles smårutet, slik vi fortsatt kan se det i empirebebyggelsen på Carljohansvern. Men i senempiren, ca 1840 til 1880, fikk vi en annen oppdeling av vindusflaten. Den ble da oppdelt i tre felter, enten som et krysspostvindu med fast kryss øverst og to enkeltvinduer samt en tverrgående sprosse nederst. Eller det kan være utført som et toramsvindu, slik vi ser det på Braarud.

Krysspostvinduet, eller losholtvinduet, var et dominerende trekk ved den neste stilepoken, nemlig sveitserstilen, men der mangler den nedre, tverrgående sprossen. Empiren har fortrinnsvis liggende panel, men det har ikke Braarudgården. Her finner vi fortsatt stående panel med en kraftig profilert overligger, noe som er karakteristisk for den foregående stilperiode. Det klassiske, empiretaket er valmet, mens sveitsertaket er et rett saltak. På Braarud finner vi en mellomform med halvvalm på den nordre bygningen, mens den søndre hadde et rent sveitsertak.

Husene på søndre del

Kartutsnittet fra 1895 viser våningshus, driftsbygning og to sidebygninger. Den ene av disse må være revet efterpå, for i folketellingen for 1900 er bare en bakbygning omtalt. Hovedbygningen var noe mindre enn den nordre, mens driftsbygningen efter kartet å dømme, var noe større. Den finnes på kartet fra 1895, men på kartet fra 1923 er den borte. Hovedbygningen på denne delen må være satt opp omkring 1840. Efter bildene å dømme var den en relativt stor, halvannenetasjes bygning med midtplasserte arker både vestover og østover. Bygningene var ellers orientert nord-syd.

Kilder:
Sorenskriveren i Horten
Borre kommune, teknisk etat
Borre kommune, kulturkontoret
Avisen Gjengangeren
0. Rygh: Norske Gaardsnavne
Biskop Eysteins jordebok
Joh. Beck: Horten. Kort omrids af stedets historie
Rolf Baggethun: Horten. Ferjestedet som ble marinestasjon og by
Eyvind Lillevold (red.) Borre bygdebok
Folketellingene 1865 og 1900
0. A. Johnsen: Sem og Slagen
Skattematrikkelen av 1647
Horten bibliotek
Hortens tekniske skole 1855-1905
Helge Kofoed: Horten og Omegns Privatbank 1891-1941