Borreminne hovedside

Borreminne hovedside

Om Borreminne

Årgangene

Hefteinnhold

Register

Søk


 

Posten i Borre

Odd Kjeverud

I 1647 fikk Norge et organisert Postverk, lenge etter de fleste andre land i Europa, men så var da også vårt land bare en provins under danskekongen. Det var ikke noe stort antall poststeder som ble opprettet de første årene, i Vestfold var det bare Tønsberg som kom med alt fra starten. Det skulle gå nærmere 200 år før Borre fikk sitt første poststed. Ved Kongelige resolusjoner av 21. november 1818 og 27. desember ble det bestemt at landets nye flåtestasjon skulle ligge i Horten. Arbeidet med oppbyggingen av flåtestasjonen kom snart i gang, og trakk til seg mange mennesker, men noe poststed var det tydeligvis ikke behov for.

I 1826 gikk Postverket til innkjøp av de første dampskip her i landet, og fra våren 1827 ble "Constitutionen" satt i fart mellom Christiania og Christiansand. "Constituionen" skulle gå fra Christiania hver tirsdag kl. 5 om morgenen og skulle anløpe Horten mellom kl. 10. 30 og 12.00.

Postbåten anløp Horten, - men noe behov for poststed var det tydeligvis fortsatt ikke. Ganske merkelig når en tenker på hvor stor aktivitet det var på stedet i forbindelse med flåtehavnen. Men, endelig: I en offentlig meddelelse av 13. august 1838 lød det slik: 
Det er sannsynlig at Lars Rustad var Hortens første poståpner. På gamle timesedler for postbefordringen over Horten er det han som kvitterer for posten. Han var på denne tiden fergemann, et privilegium han hadde overtatt etter faren, den ukjente Baltzer Rustad. Lars Rustad overlot senere fergetrafikken til Olaus Sørby, og det er trolig at han også overtok poståpneriet.

1.1.1855 gikk Horten poståpneri over til å bli postekspedisjon, en mellomting mellom poståpneri og postkontor. Den første postekspeditøren i Horten ble Hermann Haffner. Haffner var konstituert poståpner fra 1851 og ansatt som poståpner fra 1853. Han var også dampskipsekspeditør. Haffner var en driftig postmann og fikk bl.a. alt i 1859 gjennomført alminnelig ombæring av brev i Horten.

Postekspeditøren hadde nok å henge fingrene i, ja så meget at det på Stortinget i 1857 var spørsmål om å bevilge ham et tillegg på 100 Spd. I debatten ble det pekt på at postforretningene var så omfattende at postekspeditøren ikke kunne ha noen annen beskjeftigelse ved siden av. Enkelte dager om sommeren kom og gikk det 7 poster, til sammen 14 på en dag. Noen av disse postene kom over land til postkontoret og andre sjøvegen til fergestedet. Stortinget fant arbeidet så omfattende at det bevilget postekspeditøren 150 Spd. i tillegg, altså 50 Spd. mer enn foreslått.

Haffner kjøpte i 1857 gården Søndre Horten med brygge, men dette var nok mer enn han hadde økonomi til, for 2 år senere ble eiendommen overtatt av konsul G. Bergh på Sollistrand, etter tvangsauksjon. Haffner hadde i 1861 kontrakten med Postverket om fergetrafikken over fjorden, men alt i 1862 er denne overtatt av konsul Bergh.

Av årsaker jeg ikke skal komme nærmere inn på, måtte Haffner gå fra stillingen som postekspeditør i 1873. Han emigrerte til Amerika, hvor han døde i 1895.

Laurits Kristian Hiorth ble ansatt postekspeditør etter Haffner i 1874. Under hans tjenestetid ble postekspedisjonen i 1890 gjort om til postkontor, og Hiorth ble Hortens første postmester. Hiorth søkte i 1882 om tillatelse til å opprette en privat bypost i Horten, og fikk denne tillatelsen 28. februar samme år, enda Horten den gang ikke hadde kjøpstadsrettigheter.

Horten bypost var i virksomhet i 6 år under Hiorth. Av en rapport til Poststyret 14. juli 1888 går det fram at Horten bypost brukte både det offentliges postkasser og postbud. Videre at takstene var de samme som i byer med offentlig lokalporto, uten rabatt for trykksaker. 16. oktober 1888 fikk Hiorth beskjed om at bypostens bruk av offentlige postkasser og bud.- ikke kunne tillates og at forholdet måtte opphøre. Under disse omstendigheter fant han det ikke lønnsomt å fortsette og avsluttet virksomheten 31. desember 1888. Offentlig lokalporto ble etter dette etablert fra 1.1.1889.

De første bypostmerkene ble trykt i stentrykk og levert av Fabritius i Christiania. De kom i flere opplag, men alle hadde det samme motivet, et anker i oval runding og med teksten Horten Bypost 5 øre.

Jeg har foran forsøkt å gi en oversikt over postens utvikling i Horten, fra den spede begynnelse som poståpneri på gården Horten i 1838, fram til et fullstendig postkontor i 1890. Etter denne tiden har posttjenesten i Horten utviklet seg i takt med utviklingen i Postverket som helhet.

[ Toppen av siden ]

Hvor har poststedet holdt til gjennom årene? 

De første årene ble poståpneriet underholdt på gården Horten, men flyttet, antakelig i 1849-50, til brakke A på Indre Horten, til lokaler som var blitt ledige etter Sparebanken. Da dampskipskaien ble flyttet fra Indre Horten til Ferjebryggen, flyttet poststedet med, til lokaler i damskipsekspedisjonens gård. Her ble poståpneriet, som i mellomtiden var blitt til postekspedisjon, antakelig til 1888 da det flyttet inn i Storgaten 28. I 1903 flyttet postkontoret til slakter Wolds gård, Torvet 2 - der vi nå finner Alfred Bergs kolonialforretning. I 1913 var postkontoret igjen på flyttefot, den gang til Apotekergt. 16, en gård Postverket kjøpte i 1919. Denne gården er nå revet.

I 1960 flyttet postkontoret til det andre hjørnet i samme kvartal, til Trygdegården. 14. mai 1990 flyttet Horten postkontor over gaten til Anders Jørgensensgt. 20, til ny, prektig postgård.

Horten i posthistorien

Første gang vi finner Horten i postsammenheng er i 1760. Da ble det foreslått at Københavnerposten skulle knyttes sammen med Vestlandsposten med en forbindelse mellom Moss (Tronviken på Jeløya) og Horten. Forslaget førte ikke fram i første omgang, og det skulle gå nærmere 40 år før det ble realisert. Ved Kongelig resolusjon av 17. juli ble det bestemt at brev som ankom med posten fra København til Holmestrand, Tønsberg, Larvik, Brevik og Skien som et forsøk i I å 2 år skulle sendes over fjorden fra Moss over Horten og videre. Denne postgangen ble meget vellykket, og ved ny Kgl. resolusjon av 30. desember 1803 ble det bestemt at postforbindelsen Moss-Horten skulle fortsette uforandret.

Baltzer Rustad, som hadde fergeprivilegiet knyttet til gården Horten, ble også pålagt transport av posten over fjorden for 1 riksdaler pr. tur. I likhet med sin kollega på Tronviken var han ikke tilfreds med denne godtgjørelsen. Han våget endog å betvile Postdireksjonens rett til å bestemme denne betalingen.

I et brev til postmester Hvistendal i Tønsberg skriver han bl.a.: "Min Gud, 1 riksdaler pr. tur. Enhver vet og må føle hvad 1 riksdaler nå er værd, og denne skal jeg nu tage for samme værdi som før krigen-". Endelig avgjørelse i denne saken ble først truffet etter 1814.

Flyttingen av marinens hovedstasjon til Horten skulle etter hvert få stor betydning for Horten som "Postby". I 1826 gikk Postverket til innkjøp av de første dampskipene her i landet, dampskipene "Constitutionen" og "Prinds Carl" ble bygget i England og satt i fart i 1827. Båtene var i fart bare i sommertiden, og hadde de første årene vinteropplag i Fredriksværn og tillagt marinens oppsyn der. For å unngå å måtte sende skipene for reparasjon og vedlikehold av kjeler og maskiner til utlandet, ble det anlagt et lite reparasjonsverksted på verftsområdet for å ta seg av postdampskipene. 

Dette ble begynnelsen til Horten Mek. Verksted.I 1848 ble Postvesenets Verksted opphevet som "særskildt indretning", og dets virksomhet gikk inn under de mekaniske verksteder som Marinen hadde opprettet på Horten. I årene rundt 1855 hadde Postverket 10 fartøyer i fart, De fleste av mannskapene på disse fartøyene, som representerte rundt 100 familier, foruten ugifte personer, bosatte seg i Horten i begrunnet håp om et sikkert og varig arbeid.

Horten kom på denne måten til å bli et sentralt sted for Postverkets mange dampskip, hvor de fleste hadde vinteropplag.

Ved anlegget av Grevskabsbanen (Jarlsbergbanen/Vestfoldbanen) ble Horten knyttet til denne ved en sidelinje. At posten nå kunne sendes fram med tog i stedet for med hestetransport eller med skip, fikk selvfølgelig stor betydning for postforbindelsen til og fra Horten. Posten kom raskere fram, noe som ikke minst hadde betydning for byens næringsliv. Sett i et landsperspektiv hadde imidlertid stedet mistet mye av sin betydning.

 Men Horten skulle på ny komme fram i lyset postgangsmessig. Utviklingen av flyene skapte interesse for å ta i bruk dette nye befordringssmidlet i postframføringen. Marinens Flyvebåtfabrik ble opprettet på Horten 1914/15, og Horten ble et sentrum for norsk flyvirksomhet i årene som fulgte. De første av våre fremste flyveteraner fikk sin flyverutdannelse på Horten, og det var også disse som kom til å føre den første flypostruten her i landet.

Ruta ble startet 12. juli 1920 på strekningen Horten - Kristiania - Arendal -Kristiansand. Starten kunne vært bedre, på den første turen havarerte flyet ved landingen i Kristiania, og på den neste turen måtte flyet nødlande ved Drøbak. Men siden gikk det bare bra. Det hendte ikke at flyvninger måtte innstilles på grunn av været, og bare fire ganger var en nødt til å nødlande.

Ruten ble drevet med to flybåter, en fløy strekningen Horten - Kristiania -Horten, det andre Horten - Kristiansand. Ruta ble trafikkert i én retning hver dag, slik at det var forbindelse bare annen hver dag i hver retning. Ruta ble innstilt 11. september 1920, og hadde på de to månedene bare transportert ca. 90 kg. post, noe som nok var skuffende.

I 1927 ble det foretatt en del prøveflygninger Horten - Amsterdam - Harwich, med fly fra Det Norske Luftfartselskap, som nettopp var dannet. Hadde postmengden vært beskjeden i ruta i 1927, ble resultatet denne gangen enda dårligere. Antallet sendinger kom bare opp i ca. 250, ikke engang nok portoinntekter til å dekke utgiftene til anskaffelse av det spesielle poststemplet som ble brukt. Det må være grunnlag for å si at Horten på mange måter har vært et sentralt sted i postens historie i Norge helt siden stedet kom med i postrutenettet i 1801.

Men hva med posten ellers i det område som i dag er Borre kommune? Jo, det skjedde noe der også. Først ute var Åsgårdstrand, som den gang var ladested og egen kommune. Før stedet fikk sitt eget poståpneri, ble posten hentet i Tønsberg et par ganger i uken av en kvinne, Else Lorns. Hun kom alltid tilbake om natten, og da blåste hun i et stort horn. Alle som ventet nyheter utenfra infant seg da. Dette var selvsagt en ordning stedet var lite tjent med.

Kjøpmann og reder m.m. N.C. Nielsen slo saken opp, med støtte fra skriver og prokulator, og så kom dette:
"Under den 13de d.M. (jan 1852) har det behaget Hans Kgl. Maj. at bifalde
norske Regierings Indstilling af 24de Decbr. (1851?)

1/ "at der oprettes en offentlig Brevpost med gaaende bud mellom ladestedet Aasgaardstrand i Jarlsberg Fogderi, Jarlsberg og Laurvigs Amt, Horten og Stationen Kjær eller en anden Station i Routen mellem, Horten og Tønsberg.

2/ "at der i ladestedet Aasgaardstrand ansættes en postaabner med en aarlig løn af 25 Spd. og paa Stationen Kjær eller en anden Station i routen mellem Horten og Tønsberg en postudtager med en aarlig Løn af 4 Spd.

3/ "at Departementet for det Indre bemyndiges til at foranstalte afgivet fra Landmilitæretaten det fornødne Antal værnepliktige Mandskaper til Postkarle samt til i øvrigt at træffe de i Anledning af denne Bipost for nødne forandstaltninger".

[ Toppen av siden ]

Fra 1.10.1861 gikk bipostruten ut fra skysstasjonen Kjær i stedet for fra Horten. Da jernbanen kom 1.12.1881, ble posten hentet og sendt daglig ved Borre stasjon. - Nå sendes og mottas posten med rutebil fra Tønsberg. Som poståpner i Åsgårdstrand fra 3.9.1852 ble ansatt skolelærer Martin Andersen, som underholdt poståpneriet i sin eiendom Stangs grunn nr. 10.

Åsgårdstrand poståpneri ble administrert fra Tønsberg postkontor, mens posttransporten ble administrert av postekspedisjonen i Horten. Innleveringsfristene ved poståpneriet, fastsatt av postmesteren i Tønsberg, og avgangstidene for posttransportene, fastsatt at postekspeditørene i Horten, var ikke alltid i samsvar med hver andre. Dette førte til mange kontroverser mellom poståpner Andersen, som skulle ha vært en temperamentsfull herre, og postekspeditøren i Horten, som ville vise sin myndighet. Denne krangelen fortsatte også da postutvekslingen fant sted ved Borre stasjon.

Martin Andersen ble etterfulgt som poståpner av sin datter Elise Andersen, som også etter hvert overtok eiendommen Stangs grunn 10, hvor poståpneriet holdt til fram til 1907. Da flyttet poståpneriet til Stangsgt. 26, i 1936 til Asgårdstrands og Omegns Sparebanks hus. - Fra 1969 har poståpneriet - nå postkontoret - hatt lokaler i Geo Varesenter.

Klikk for å forstørreÅsgårdstrands første datostempel, med dobbel S i navnet


Åsgårdstrand poståpneri fikk alt like etter opprettelsen, antakelig i januar 1853, utlevert datostempel. Det var noe uvanlig at mindre poststeder fikk slikt stempel den gang. Navnet i stempelet var skrevet med to ss-er slik: AASGAARDSSTRAND. Poststedet fikk i 1859 tildelt nytt stempel, med navnet skrevet med en s, men av ukjente grunner fortsatte Andersen å bruke det gamle med dobbelt s, ennå i lang tid.

Fra jernbanen ble satt i drift 1.12.1881, kom snart kravene om poststeder i forbindelse med jernbanestasjonene. Først ute av stedene i Borre kommune, var området rundt Borre stasjon. I følge sirkulære fra Poststyrelsen, nr. 21 av 3.12.1881 skulle det opprettes et Borre poståpneri (på jernbanestasjonen) i samme kommune, Jarlsberg fogderi under Horten postekspedisjon fra 7.12.1881.

At poståpneriet ble opprettet så raskt etter jernbanens åpning, hadde nok sammenheng med at Jarlsberg fogderi holdt til på gården Gannestad. Brevmengden ellers var nok meget beskjeden. Poståpneriet fikk først utlevert datostempel i begynnelsen av februar 1882. Inntil da ble frimerkene makulert med et blekk-kryss.

Poståpneriet var som nevnt lagt til jernbanestasjonen, og som poståpner ble ansatt stasjonsmester L. Hansen, fra 7.12.1881. Poståpnerstillingen fulgte stasjonsmesterstillingen fra til 1.12.1919 da poståpneriet ble skilt fra jernbanestasjonen. Nykirke ble navnet på jernbanestasjonen i sognet av samme navn da Grevskabsbanen ble åpnet. 

Ganske snart etter jernbanens åpning ble det satt i gang arbeid for å få laget et poståpneri til den nye jernbanestasjonen. For å få et best mulig grunnlag for berettigelsen av dette, ble det foreslått at Undrumsdal poståpneri kunne flyttes, dvs. nedlegges og "overflyttes" til Nykirke. På denne måten fikk ikke Postverket økte utgifter. Departementet var positiv til tanken, men undrumsdølene satte seg sterkt til motverge og forslaget ble ikke gjennomført. Undrumsdølene hadde god støtte i postekspeditør Hiorth på Horten. Han gikk kraftig i mot forslaget, og begrunnet dette med at posten i Undrumsdal var betydelig - "mens Nykirke endnu ikke var kommet så langt at der neppe var en gårdbruker som holdt en avis" - og heller ikke bodde på stedet noen tjenestemann og det gamle tingstedet på Solerød.

Nå, Nykirke fikk sitt poståpneri fra 1.7.1882, og Undrumsdal fikk beholde sitt.

Klikk for å forstørreDatoen i dette stempelavtrykket viser at det da var i bruk på Nykirke (nå Åmot) på Modum. Fra 1. 7.1882 ble stemplet overført til  "vårt" Nykirke.

Nå var ikke alle problemer løst, det var nemlig alt fra før et poståpneri med navnet NYKIRKE, nemlig Nykirke på Modum. Saken ble da løst ved at Nykirke på Modum ble døpt om til AAMOT PÅ MODUM. Datostemplet fra Nykirke på Modum - som bare hadde navnet Nykirke - ble ført over til det "nye" Nykirke.

Tilbake til postkekspeditør Hiorth og hans vurdering av Nykirke. Stedet fikk etter hvert en utvikling som gjorde Hiorths forutsigelse til skamme, noe han siden innrømmet. Nykirke ble et poststed til stor nytte for bygda. Den første poståpneren var stasjonsmester B.S. Ruud, fra 1.7.1882. Senere har poståpneriet vært styrt av de respektive stasjonsmestere fra til 1971, da jernbanestasjonen ble lagt ned og "vanlig" poståpner ble ansatt.

Med et lite avbrekk holdt poståpneriet til på jernbanestasjonen, inntil det for noen år siden flyttet til Vermelids forretningsgård. Avbrekket skyldtes at en stasjonsmester som gikk av fra jernbanetjenesten fortsatte som poståpner noen år, og flyttet postlokalene til sin privatbolig et lite stykke fra stasjonen.

I sirkulære nr. 14, 21.6.1883 blir det meddelt at det etter Kgl. resolusjoner, fra 1.7.1883 inntil videre skulle underholdes et poståpneri på Skoppum jernbanestasjon. Stasjonsmester C. Knudsen ble ansatt poståpner fra samme dato. Poststedsnavnet ble ved opprettelsen skrevet med én P - Skopum, men alt i poststedsfortegnelsen i 1886 er navnet skrevet riktig - SKOPPUM. Ved opprettelsen ble poståpneriet tildelt datostempel, og i dette manglet den en P i stedsnavnet - og den feilen skulle det ta lang til å få rettet på.

Klikk for å forstørreDet omstridte datostemplet ved Skoppum poståpneri, med bare en P. Det skulle gå nesten 40 år før den siste P kom på plass.

Den manglende P ble et stridens eple i mange år. Både folk på stedet, og betjeningen ved jernbanestasjonen "raste" sies det. 2.3.1893 fikk Poststyret et høytidelig andragende om at navnet i stempelet måtte rettes - men den manglende P kom ikke. De forskjellige poståpnere (stasjonsmestere) gjorde sitt for å bli kvitt det forhatte stemplet, men forgjeves. Det er funnet brev hvor frimerkene er makulert med jernbanestasjonens navnstempel - sikkert en stille protest.

Det skulle gå nesten 40 år før saken kom til en lykkelig slutt. 19.11.1924 ble nytt stempel med SKOPPUM tatt i bruk. Dette kan fastslås fordi det denne dagen er stemplet brev med begge stemplene. Det nye stempelet har nok kommet, med formiddagsposten fra Horten. Utenom denne "stempelstriden" har jeg ikke så meget å berette om posten på Skoppum.

Poståpneriet holdt til på jernbanestasjonen fra til 1928. Da ble poståpneriet skilt fra jernbanen, og flyttet ut. Etter flyttingen fra jernbanestasjonen holdt poståpneriet i mange år til i huset til poståpner Torbjørg Bøhn, senere flyttet det til lokaler i lagerbygget til kjøpmann Erling. Da Vermelid bygget forretningslokaler i det nye senteret vest for jernbanelinjen, fulgte poståpneriet med dit, og der holder det fortsatt til.

[ Toppen av siden ]

De øvrige jernbanestasjonene i Borre hadde nå fått sitt poståpneri, men Adal, eller Augedal som stasjonen het den gang, var fortsatt utenfor. Navnet Augedal hadde stasjonen fått for ikke å forveksle med bl.a Aadal på Sperillenbanen fra Hønefoss. I 1886 samlet folk i grenden rundt stasjonen seg om en henstilling til myndighetene om å få et poståpneri på stedet. Dette passet Poststyret godt, for nå kunne det endelig bli mulig å få lagt ned Undrumsdal poståpneri. Avstanden fra Solerød, hvor Undrumsdal poståpneri holdt til, og til Augedal stasjon var bare 3 km, og det var ingen avstand den gang, uten både sykkel og bil!

Jeg vet ikke hva galt undrumsdølene måtte ha gjort, som gjorde det så nødvendig å frata dem poståpneriet. Men i alle fall, ved kgl. resolusjon av 9.1.1886 ble Augedal poståpneri opprettet fra 1.7.1886, og Undrumsdal lagt ned. Augedal poståpneri ble lagt under postekspedisjonen på Horten. Utstyret som skulle overføres fra Undrumsdal eksisterte ikke, Postverket eide ikke noe der, og postekspeditør Hiorth måtte rekvirere det nødtørftige fra intendanten i Poststyret.

Klikk for å forstørreDet første datostemplet for Augedal poståpneri, tatt i bruk 1.7.1886. Da navnet på jernbanestasjonen ble endret til Adal fulgte poststednavnet etter. 7.6.1893 fikk poståpneriet tilsendt stempel med navnet Adal.

Navnet Augedal voldte tydeligvis posteksp. Hiorth vanskeligheter, han brukte flere former, bl.a. "Augdal", og han sier ved en anledning "det snurrige og lagede navn Augedal". Etter hvert kom det fra flere hold anmodning om å endre navnet på jernbanestasjonen til det virkelige navnet Adal, og jernbanens "rette vedkommende" fant å imøtekomme denne rimelige anmodning. Dette gjorde at også navnet på poståpneriet ble endret, og 7.6.1893 fikk poststedet tilsendt stempel med navnet Adal. Poststedet var forøvrig alt i poststedsfortegnelsen for 1891 ført opp med navnet Adal.

Stasjonsmester 0. Wolden ble ansatt som poståpner ved opprettelsen 1.7.1886. Han ble alt i 1891 etterfulgt av stasjonsmester UG. Andersen. Adal poståpneri ble lagt ned fra 1.7.1965. Poståpneriet hadde i hele funksjonstiden holdt til på Adal Jernbanestasjon, med stasjonsmesteren som poståpner.

Jeg har foran forsøkt å gi et bilde av posttjenesten i Borre fra det første poståpneriet ble opprettet i Horten i 1838. Men bildet blir ikke fullstendig uten at de såkalte postgårdene, og skysstasjonene, tas med. Alt i 1838 ser vi at Bruserød blir oppgitt som postgård, hvor posten til og fra Horten ble utvekslet om vinteren. Hvor lenge det hadde vært postgård på Bruserød har jeg ikke kunnet bringe på det rene, men den har nok fungert i lang tid før 1838.

Postgårdene var utvekslingssteder for post, og en såkalt "postuttager" hadde fullmakt til å ta ut og legge inn post i sekk eller kiste som posten ble transportert i. Vi har jo sett at det på gården Kjær, som også var postgård, var ansatt en postuttager, med den svimlende lønn av 4 Spd. i året.

Gården Vold på Nykirke var skysstasjon. Der skiftet postføreren hester. Posten skulle etter ruten være på Vold kl. 5 om morgenen, og jeg husker gårdbruker Adolf Wold en gang fortalte at når posten kom skulle det stå klar 2 uthvilte hester. Til postføreren skulle det stå ferdig en spilkum rykende varm kaffe. Var ikke disse tingene i orden var ikke postføreren nådig. De var seg sin verdighet og betydning bevisst de gamle "postkarle".

Kilder: 
Postens historie i Norge
Postmuseet
Horten postkontor

     

Tilbake ] Ett nivå opp ] Neste ] [ Toppen av siden ]

 

Copyright: Borre Historielag, Borreminneredaksjonen
Vevutgave: Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Borre Historielag
Borreminne hovedside