Borreminne hovedside

Borreminne hovedside

Om Borreminne

Årgangene

Hefteinnhold

Register

Søk


 

"Si nei til hver en mann som ikke har innlagt vann" 

Prolog

ved et møte på Bygdehuset 13.11.1946 til fremme for: Vann innlagt på hver gård og i hvert kjøkken.

Skrevet og lest av Hjørdis Moskvil.

Nei, nå har jeg aldri sett på maken, sa kjerringa, bøttene gikk oppover bakken av seg sjøl, ja, det var bøtter som seg hør og bør.
Men eventyr og virkelighet er her så langt fra hverandre. 
Og skal vi
tro våre øyne rett, så må vi med bøttene vandre.
For ser, vi oss om i Norge i dag 
-ser vi koner og bøtter av alle slag
i
sakte tempo, og dilt og trav, 
det er så en kan seg forgremme.
Nå er teknikkens tidsalder inne,
alt blir motorisert for tid å vinne.
Flyene i luften svirrer,
og bilene rent forvirrer
på loven durer treskeverk,
og traktoren pløier stor og sterk.
Og så: På de fleste gårder i Norges land,
må kvinnene bære vann.
Bære to og to bøtter fra brønn,
med sukk og stønn.
Så lenge ryggen er ung og sterk,
så merkes det ikke så mye
det hører liksom med til dagsens verk,
og bøtter er ikke så dyre.
Men når armene verker og ryggen med dem
da er det så langt fra brønn og hjem
og skrittene blir så små
skjønt de kjenner da veien nå.
Mannen slipper mer lettvint, han,
han trenger igrunn ikke så mye vann,
vaske seg litt en gang iblant, det er jo sant.
Men maten er ferdig,
ja, potetene både skylt og kokt
og da tenker ikke han på det vann som er brukt.
Men hvis pumpa i stallen slår seg vrang
får pipa en annen lyd,
jeg bærer jo hele dagen lang,
skulle en sett så tørste dyr.
For pumpe i stallen det må han ha
inne går det jo like bra
uten no innlagt vann,
han har så flink kone han.
Nei han skulle bære vann ei uke,
til storvask, rengjøring, matstell og alt
og helst når det var surt og kaldt
så fikk han se hva de må bruke.
Han sier så ofte: Han har ikke råd
nettopp nå,
men det nettopp nå blir til mange år,
litt efter hvert bedres hans kår,
men det er som det skal så være
at vann skal man bære.
Montro om ikke kvinnene selv også har endel av skylden
de burde da gjøre, sitt til at det gikk hull på byllen.
De skulle si nei til hver en mann,
som ikke har innlagt vann.
Da blev det en kappestrid landet rundt
og mangen lykkelig brud forundt
og bygge og stelle for mannen sin
lett og glad i sinn.
Men kjærlighet ei tvinges kan
og de svarer nok ja uten innlagt vann.
Sanitets- og bondekvinner vil nå sammen ta et løft,
håper de en løsning finner,
samhold er en trøst.
La det bli en æressak
innlagt vann på hver en gård
bedre helse, bedre kår, i Norge idag.

Tilbake ] Ett nivå opp ] Neste ] [ Toppen av siden ]

 

Copyright: Borre Historielag, Borreminneredaksjonen
Vevutgave: Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Borre Historielag
Borreminne hovedside