Borreminne hovedside

Borreminne hovedside

Om Borreminne

Årgangene

Hefteinnhold

Register

Søk


 

Fra Ballingsgate i Holtandalen til Det Hvite Hus i Washington

Erik Schou Eriksen

Vi har i tidligere utgaver av Borreminne knyttet lokalhistorien til spennende begivenheter i verdenshistorien.
Med utgangspunkt i Ballingsgate, kan vi med gatens navngiver trekke direkte linjer til den Nord-Amerikanske borgerkrig:
I Gjengangeren av 14. juli 1878 kan vi lese:
"I gaar Morges ankom Dampskipet Christiania kl. 7. Det førte paa formastens Top det norske Splitflag; agtermasten de amerikanske Stjernebanner og paa Stenderen agterut dansk Flag.
Det havde Amerikas forhenværende President General Grant ombord røgende fin sigar, samt saavidt vides Generalens Svoger dr. Cramer. Paa dette sted saaes Stjernebanneret at vaie fra en privat Mands Hus".

Det som ikke sto å lese, var at OLE PEDER HANSEN BALLING steg ombord i dampskipet før det dro videre til hovedstaden og ønsket sin gamle bekjent velkommen til Norge.
Grant hadde dette år lagt ut på en større Europareise og skulle nå tilbringe noen uker i Norge. Under Grants opphold i Norge virket Balling i store perioder som hans cicerone. Ole Peder Hansen Balling hadde ved dette tidspunkt allerede et eventyrlig liv bakom seg:

Selvportrett - Klikk for å forstørre

Selvportrett av Balling

Balling var født og oppvokst i Christiania. Han utdannet seg til maler og ble bl.a. i sin lærlingetid satt til malerarbeid på slottet som var under oppføring. På tegneskolen, som da ble ledet av Johannes Flintoe, (nevnt her for kun å minne om Borrehaugenes første bilde fra 1852 av nettopp Johannes Flintoe) ble nok noe av grunnlaget lagt som seinere skulle gjøre Balling kjent for "Grotte".

Etter endt læretid dro Balling ut i verden og forsøkte seg som kunstner - mer eller mindre vellykket - både i Danmark og Tyskland. Om han ikke nå slo seg opp som kunstner selv, traff han flere av tidens kjente malere. En skikkelig forsmak på krigsforhold fikk Balling ved sin deltagelse i 3-års krigen mellom Danmark og De tyske forbund. (1848-1850) Til denne krig meldte han seg frivillig og tok forresten her navnet Balling.

Offisersgrad ble han også tildelt. I denne krigen kjempet han sammen med de norske offiserene Schleppegren, Rye og Helgesen. (Interessant hadde det vært og biet ved deres meritter, men la oss nøye oss med å dra forbindelse til Konvensjonen i Moss i 1814 etter hvilket hendelse de nevnte offiserer nektet å sverge svenskekongen troskap og deretter forlot Norge. Siden kjempet de sammen med Blücher, og iallefall kjempet Helgesen ved Waterloo!)

Et av Ballings berømte portretter er nettopp av Helgesen, et bilde han malte på oppdrag fra Fredrik 7. Ballings appetitt for utferdstrang og eventyr kan virke umettelig; han roer seg hverken i Paris eller andre europeiske byer, men setter kursen mot Nord-Amerika i begynnelsen av 1850-årene.

I USA gjorde Balling det bedre som kunstner; han ble nå i stand til å gifte seg. I 1857 var han 34 år gammel og giftet seg med Christine f. Zundorff. I New York var Balling blitt valgt til vise-president i et skandinavisk selskap. Og da Borgerkrigen brøt ut, gikk det ikke lenge før han var ønsket som kompanisjef for et kompani av frivillige fra de nordiske land.

I følge han selv, var hans avdeling involvert i trefninger allerede i 1861; og etter reorganisering og med nye frivillige, sto han fram som sjef for Regiment nr. 145 bestående av ca. 900 mann. Regiment nr. 145 inngikk igjen inn i Potomacharméen. Og ved denne identifiseringen er vi forbundet til kjent krigshistorie.

Potomacarméen var styrken som først og fremst sloss på krigsskueplassene på østkysten og mangt et berømt eller tragisk slagsted er knyttet til denne avdeling; likeledes som vi ved denne avdeling kan lese om dyktige og ubrukbare generaler nær sagt i fleng. I sin biografi nevner Balling at han lå i Shenandoadalen i desember 1862.

Også fra amerikanske folkesanger får en i dag vite om de voldsomme strabasene som særlig Nordstatshæren gjennomgikk i tilbaketrekningen gjennom dette dalføret; ikke bare med fienden i hælene, men også i kamp med snø og kunde. General Burnside mistet mange mann i kampen mot general Lee ved Fredricksburg den 14. desember 1862. 
Som aktiv soldat forlot Balling hæren i januar 1863.

[ Toppen av siden ]

Han åpnet etter dette atelier i New York og begynte som spesialitet å portrettere generaler. I forbindelse med en veldedighetsutstilling - maleriutstilling med bilder av generaler - fikk Balling sin idé til bildet som vel er blitt hans mest berømte; General Grant og hans generaler eller "Heroes of the Republic". Dette bildet henger i dag i Det Hvite Hus.

Klikk for å forstørre

General Grant og hans generaler

Anbefalingsbrever var viktige i den tid. Av en av modellene mottar Balling sådant brev til Abraham Lincoln. Balling maler presidenten i dennes arbeidsrom i 1864. Før Balling forlot Lincoln, hadde presidenten utstedt ham en passérseddel til general Grant som året før var blitt utnevnt til sjef for hele Nordstatshæren.

Balling skriver, at da han forlot Lincoln, ville han gjerne at denne skulle vite om hans nasjonalitet - Balling hadde en mistanke om at presidenten trodde han var tysker - -. Etter opplysninger om at han var norsk, trykket Lincoln Ballings hånd hjertelig og fortalte at han kjente mante nordmenn fra sitt hjem i vesten og gav følgende kompliment om nordmennene: "The very best settlers and they are well off - Good bye! "

Faksimile av passérseddel

"Tillad Overbringeren heraf, Mr. H. Balling, at passere til General Grant, for hvem han herved forestilles.
Septbr, 23- 1864- A. Lincoln."

Passérseddelen fra Lincoln gjorde underverker og Balling innfant seg bare noen få dager etter i Grants hovedkvarter i Virginia, ikke langt fra De konføderertes hovedstad, Richmond. Sluttfasen av krigen hadde startet. I september og oktober 1864 lå Balling i Grants hovedkvarter. Og i følge han selv, kom han ofte generalen helt inn på livet. Da Balling forlot Grant, hadde han samlet et rikholdig materiale med tanke på det store maleriet samt at han hadde stiftet interessante bekjentskaper.

Av Grant ble han utstyrt med introduksjonsbrev til andre generaler som i tur og orden ble portrettert. På den berømte bilde, kan man tydelig se general Sherman på Grants høyre side, og generalen med flagg i hånd, er general Sheridan. 
Idéen med flagget er en slags likhet med vår Tord Foleson på Stiklestad; Balling henter motivet fra slaget ved "Five Forks" hvor Sheridan red foran sine soldater og oppildnet dem før slaget mot general Lee.

General Meade- generalen fra Gettysburg må en regne med også rir i fremste linje; general Custer (Borgerkrigens yngste utnevnte general) som vi kjenner best fra Indianerkrigene seinere, (Little Big Horn) rir nok i bakre rekke-. Balling malte general Custer den 29. mars 1866.

Det berømte maleriet var antagelig ferdig midt i november 1866; noe særlig utkomme av det fikk ikke Balling. Men tidlig må det ha blitt et berømt bilde da en vet at det allerede i 1890 ble solgt for 25000 dollars! I dag er bildet nasjonaleiendom i Det Hvite Hus. 
Da Grant ble president, gjestet Balling ham flere ganger. Balling malte sogar presidentens far.

I 1874 dro Balling til Norge og slo seg ned i Horten. Her virket han 15 år som skips- og verftsmaler. Ballings virke i Horten i 5 år er fantastisk historie og han engasjerer seg sterkt i lokalmiljøet og har satt merker etter seg i mange sammenhenger. Gå ham etter i kildene og begynn kanskje med hans portrett av Oscar 2 som i dag henger i Sjømilitære Samfunn!
Da general Grant siden i Christiania ble mottatt av kongen, var det Balling som ledsaget ham til slottet!

Kilder
Ballings erindringer
Stein Støa: Ole Peter Hansen Balling en norsk militær maler (Forsvarets Forum nr. 27 7. årgang.
Rolf Baggethun: Det hendte i de dage
Harry Hansen: The Civil War
Gjengangeren: 14. juli 1878

     

Tilbake ] Ett nivå opp ] Neste ] [ Toppen av siden ]

 

 

Copyright: Borre Historielag, Borreminneredaksjonen
Vevutgave: Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Borre Historielag
Borreminne hovedside