Borreminne hovedside

Borreminne hovedside

Om Borreminne

Årgangene

Hefteinnhold

Register

Søk


 

Forsvarsanlegg i sagatidens Borre

K. Jakobsen

Tidlig jernalder var en urolig tid. Det oppstod små riker og maktsentra i landet vårt. Konturene av disse kan vi geografisk ennå finne i våre dagers fylker. Selve maktsenteret lå gjerne ved elvemunninger og med sjøveis handelsforbindelse til det øvrige Europa. Råvarer som f.eks. jern ble hentet ned fra høyfjellet. De første århundrene av vår tidsregning var en ekspansjonstid i landet vårt. Store deler av Norge ble faktisk bebygget på denne tiden.

I en slik tid er det den sterke som tar, og den svake som viker. Vi må anta, at det oppstod konflikter mellom rikene, og det er fra denne tiden vi kjenner til restene av forsvarsanlegg. Det er funnet rester av rundt 300 bygdeborger, men det er grunn til å tro at det har vært adskillig flere.

Hva så med vårt eget fylke? Hva med det gamle Borre? Vestfold skiller seg geografisk fra de fleste andre fylkene. Vi har ingen direkte forbindelse med ressursene i høyfjellet, og våre bygdeborger ligger tett inntil raet. Til forsvar mot hvem?

Vi må søke andre mulige forklaringer på vår smale kyststripes betydning. Var Vestfold og Borre kun et sjørike? Eller hadde vi slektskapsforbindelse med de rike jordbruksdistriktene og med høyfjellet i det indre Østlandet? Var Drammensvassdraget vår port til innlandets ressurser? Det siste er ingen umulig tanke. Den senere Ynglingeætten har i sagaen en slik tilknytning, Bygger dette på eldre tiders småkongeriker? Er det en direkte linje fra våre sagakonger i vikingtiden og tilbake til folkevandrings- og merovingertidens konger og høvdinger?

Tegning. Kamp om bygdeborgen?

I Borre har vår registrerte bygdeborg, Adalsborgen, en geografisk plassering som de øvrige bygdeborger i Vestfold. Avstanden til kysten er kort, men det bør kunne tydes som et forsvar mot angrep fra landsiden. Et angrep mot vår verdifulle kyststripe, og mot den tidens verdifulle jordbruksområde, den lette sandjorden langs raet.

Stolt ruver den i terrenget, Adalsborgen. Bygget på en fjelltopp som fra naturens side er vanskelig å angripe. I skar og på tvers av slakke skråninger er det bygget forsvarsmurer av stein. Det var også vanlig å forsterke forsvaret av borgen med palisader av spissede trestokker. Dette kan også ha vært tilfelle på Adalsborgen. Det er tydelig at det har vært god planlegging, og at det har krevet en stor arbeidsinnsats å bygge borgen. Det er registrert både indre og ytre forsvarsverker.

Styrken som skulle forsvare et borganlegg av denne typen måtte bestå av mange menn, men angriperne måtte være adskillig flere. Ikke bare måtte angriperne kjempe oppover, de måtte også kjempe mot naturlige hindringer som steinurer o.l. som hindret et samlet angrep. Adalsborgen har som så mange andre bygdeborger, et godt beskyttet skar med mulighet til vannoppsamling og til beskyttelse av kvinner, barn og små flokker av husdyr.

Angriperne hadde ikke vår tids tette granskog og den frodige underskogvegetasjonen som beskyttelse for et overraskende angrep. Grana kom ikke til Vestfold før ca 600 e. kr. og kvegbeiting holdt underskogen nede. Har vi andre forsvarsanlegg i Borre? Hva med Skaaneveten? Mange har hevdet at denne fjellformasjonen på 149 m.o.h. må ha vært en bygdeborg. Likheten med Adalsborgen er slående. Steile klippeformasjoner hindrer de fleste angrep, og skaret for beskyttelse ligger der.

Navnet vete har vi i behold fra gamle tiders signalsystem langs vår kyst. Vete betyr oppstabling av ved for varslingsbål. Vi må her merke oss hva vi ser fra Skaaneveten. Ikke bare har vi utsikt til Adalsborgen, Røreåsen i Horten og inn til neste post i Våle. Vi ser også Utsikten ved Falkensten og ikke minst så langt inn i Drammensfjorden som til Jerstad ved Hyggen, ikke langt fra den kjente vikingplassen Lahell. Kan vi finne spor etter steinmurer på Skaaneveten? I sommer har Jan Lind fra Fylkeskultursjefen i Tønsberg vært på befaring her. Etter anmodning fra arkeologiprofessor Bjørn Myhre ble terrenget undersøkt. Senere har Myhre selv vært på befaring. De er begge enige om at dette har vært en bygdeborg. På alle strategiske punkter ligger steinsamlinger. 1500 - 2000 år har gått siden borgen ble bygget, og det meste har rast ut eller blitt ødelagt, men på noen få steder kan det ennå vises spor etter stablet stein. Dette vil nå gå til registrering, og vi kan slå i bordet med to bygdeborger i vår kommune.

[ Toppen av siden ]

Har vi hatt flere borger i Borre? Hva med navnet? Sagaen forteller om jydske konger i tidligere tider. På Jylland har navnet Borg blitt til Borre. Konf. Borre-Mose = Borgen i myra.

Hvor i vårt område kunne en borg ligge, en borg som var sa betydningsfull at den kan ha gitt bygda sitt navn? En borg som er så gammel at sagaens fortellinger om Vikingtiden ikke har fanget dette opp. En borg som har vært stor nok til å romme en så stor befolkning som dette området har hatt. Hva angår befolkningsstørrelsen har vi et godt spor i kjente gravhauger og nå forsvunne gravplasser. Adalsborgen og Skaaneveten er som andre bygdeborger, begrenset til nærmiljøet, og de kan neppe ha gitt navn til bygda.

Hva med Røreåsen i Horten? Festningen som vi helst kaller dette området, må ha betydd noe i eldre tider. Et stort fjellplatå 90-100 meter over havet med utsikt til flere fylker og fri utsikt over et stort fjordområde.

Dette området har vært gjenstand for forsvarets interesse helt fra marinestasjonens etablering i 1820-årene. Det var planer om et forsvarsanlegg for marinen der oppe, men økonomien tillot ikke utbyggingen, og planene ble forlatt en gang rundt 1850-tallet. Senere har jo forsvaret satt sine spor her oppe, ikke minst de tyske tropper under "den siste germanske krig".

Det kan skilles mellom to typer borger, de defensive og de offensive. Til den første typen, den defensive, hører nok Adalsborgen og Skaaneveten. De er av de mest typiske forsvarsanlegg vi finner i Finland, Sverige og Norge fra romertid/folkevandringstid. De kalles defensive for de virket som fluktborger for folk og fe i ufredstider, og de kunne brukes som siste skanse for en styrke som var i ferd med å lide nederlag.

Til den andre typen, de offensive, kunne f.eks. Røreåsen ha tilhørt. Disse hadde til oppgave å hindre en fiendes videre fremmarsj innen et område. Som eksempel kan her brukes Oscarsborgs rolle den 9. april 1940. Sett i sammenheng med Røreåsen, bør det videreføres en tanke som arkeologene har lekt med under sin tid i Borre. Hva med Bastøya? Strategisk beliggende som en sperre av all ferdsel ut og inn fjorden.

Hva med denne øya som en offensiv borg hvor en kampklar flåtestyrke ville kunne avskjære fiendtlige styrker? Dette i samarbeid med et godt utviklet signalsystem, fra f.eks. Røreåsen, kan muligens være med på å forklare Borres betydning i tidligere tider. Når jeg i dette stykket bevisst flytter bygdeborgenes historie noe tilbake i tid, til romertid, skyldes dette senere arkeologiske undersøkelser av svenske og finske borger. De store omveltninger som fant sted i resten av Europa under folkevandringene, har neppe satt store spor her oppe i Norden.

De siste års undersøkelser av Borre-feltet, forteller oss at vår bygds historie må flyttes noen hundre år tilbake i tid. Til romertid, til folkevandringstid og til merovingertid. Til en tid da borganlegg og godt utviklede signalsystemer var en nødvendighet i samfunnet.

Arkeologene finner spor både i vårt nærmiljø og i andre lands arkeologiske funn, som peker på en tidlig forbindelse mellom Norden og det øvrige Europa. At vi her i Borre har hatt forbindelse med f.eks. England, og at Borre har vært et maktsentrum forteller gravfeltet i Nasjonalparken oss. Et maktsentrum betyr også et forholdsvis. stort antall mennesker, både til forsvar og til angrep.

År:     0 - 400 = Romertid
Ar: 400 - 580 = Folkevandringstid
År: 570 - 800 = Merovingertid (flyttes muligens til 720- 730)
År:800 - 1000 = Vikingtid (flyttes tilsvarende frem)

Tilbake ] Ett nivå opp ] Neste ] [ Toppen av siden ]

 

Copyright: Borre Historielag, Borreminneredaksjonen
Vevutgave: Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Borre Historielag
Borreminne hovedside