Borreminne hovedside

Borreminne hovedside

Om Borreminne

Årgangene

Hefteinnhold

Register

Søk


 

C. Andersen - boktrykker og konsul

Endre Pedersen

Sommeren 1874 kom en ung boktrykker til Horten for å søke lykken i ladestedet. De var omtrent like gamle, de to. Han var født julaften 1854, ladestedet var fire år yngre.
Conrad Emil Andersen var født på Bettum i Våle. Bettum var hans mor, Karoline Dorthea Eriksens fødested. Hun giftet seg i 1860 med snekker Peder Kr. Andersen fra Gjøklep i Botne.

Sortekunsten lærte han først hos Thomas Kildal i Tunsbergeren og siden hos Hans Jürgen Magnus Hansen, som grunnla Tønsbergs Blad i 1870 og hvor han ble utlært. Efter utstått læretid, arbeidet han en tid hos boktrykker Anton Wilhelm Brøgger i Christiania, men i 1874 satset han - 19 1/2 år gammel - alt han eide og mer til på å skape en egen virksomhet. Selv hadde han bare to daler, men ved familiens hjelp fikk han kjøpt endel gammel skrift fra Toten. Hvem han kjøpte av, vet jeg ikke, men det kan ha vært Halvor Rasmus Thrane, som fra 1856 drev boktrykkeri på Østre Toten og bl.a. utgav Oplands Budstikke.

Setteriet - Klikk for å forstørre Bildet er fra setteriet i C. Andersens trykkeri

Andersen flyttet inn på to rom i første etasje i Storgaten 81 på hjørnet av Torvgaten. I dag har gården nr. 17 og det er ikke lenger boktrykkeri, men kinarestaurant i eiendommen. I 1874 stod det en toetasjes trebygning på tomten. Gården gikk med i den store bybrannen 10. mai 1878 som la hele bebyggelsen mellom Apotekergaten og Bekkegaten i aske. Med på flyttelasset var hans mor, som da var blitt enke, og søsteren Klara Josefa, som skulle styre huset. Og så lille Oscar. Han var nevø av boktrykkeren og etablerte senere sitt eget - og efter hvert meget kjente - boktrykkeri i Christiania i 1887.

På den tiden var det nokså vanlig at boktrykkerne opptrådte som avisutgivere for å sikre en jevn beskjeftigelse i trykkeriet. Her på stedet hadde Steenberg gjort det samme vel tyve år tidligere da han begynte utgivelsen av Hortens Blad, eller Gjengangeren, som avisen ganske snart kom til å hete. I motsetning til Steenberg var Andersen en ganske radikal natur, og hans avisforetagende, Jarlsbergeren, var efter måten en forholdsvis radikal avis.

[ Toppen av siden ]

Avisdriften ble imidlertid ikke av lang varighet. Det første nummeret kom i november 1874, men allerede i september året efter (1875) var det slutt. Men da var Andersen ute av bildet. Han solgte avisen til sin redaktør, almueskolelærer Nils Nilsen, som på denne tiden bodde i Skippergaten 1. Andersen flyttet selv til Skippergaten - kanskje byttet han leilighet med Nilsen - og etablerte seg på nytt. Men heller ikke her ble oppholdet langvarig. Allerede før 1880 finner vi ham i Borregaten (C. Andersensgt.) på Braarudjordet, hvor virksomheten etterhvert skulle anta store dimensjoner. Men før det hadde han rukket å gifte seg (1876) med Karoline (Lina), datter av Jacob Pedersen (1813 -1880) fra Øvre Bakskjul i Våle og hustru Andrea Olsdatter (1812 -1875) fra Søndre Kverne i Arnadal.

På Braarudjordet oppførte Andersen privatbolig mot Vestre Braarudgate og fabrikkbygninger på nordsiden. Det nåværende, lett pompøse inngangspartiet mot Vestre Braarudgate ble imidlertid oppført så sent som i 1906 efter  tegninger av arkitekt Gustav Gulbrandsen i Kristiania. Her bodde da boktrykkeren med sine tjenestefolk og sin familie, som etterhvert ble temmelig stor. I året 1900, da Andersen var 46 år gammel, bestod huslyden av hele 21 personer med stort og smått. Foruten prinsipalen selv og hans kone, var det barna Peder Andreas, typograf (født 1879), Johannes, maskintrykker (1880), Jacob, tekniker (1882), Marie Elisabeth (1884), Annette Emilie (1886), Paulus (1888), Elias (1889), Ruth (1891), Thomas, byttet senere navn til Andler og var redaktør av Illustrert i mange år (1893), Esther (1894), Karoline (1895) og Astrid (1897). Dessuten bodde Andersens mor og søsteren fortsatt i huset, selv om de ved folketellingen i 1900 står oppført som fraværende i Kristiania. Kanskje var de hos Oscar, som på denne tiden var godt i gang med sitt eget trykkeri. Til gjengjeld hadde fem tjenere fast opphold i huset. Det var Bastine Eriksen fra Slagen, født 1862, Jenny Eriksen fra Fredrikstad (1875), Anna Andersen fra Nøtterøy (1880), Mathilde Sande fra Horten (1886) og Anders Mathisen fra Hof (1850). Når vi så vet at ca 50 mennesker hadde sitt daglige arbeide i bedriften, må det ha vært voldsomt liv og røre i den gamle gård.

[ Toppen av siden ]

På Braarudjordet skjøt virksomheten fart. I løpet av få år var her trykkeri, bokbinderi, forlag og albumfabrikk. Albumfabrikken var for øvrig den første i sitt slag i Norge.

Men det var forlagsvirksomheten som skulle komme til å prege virksomheten. 15. januar 1887 var en merkedag i firmaets historie. Da kom det første nummer av Illustreret Familieblad med sogneprest Thv. Bugge som redaktør. På den tiden var ukebladmarkedet i Norge sterkt dominert av de danske bladene Hjemmet og Allers Familiejournal, og Andersen ville skape en norsk motvekt mot denne dominansen. Det greide han så godt at Illustrert efter noen ar også kom i dansk utgave fra Andersens filial i København. Den danske virksomheten ble imidlertid avviklet under første verdenskrig.

Faksimile - Klikk for å forstørre

Illustrert ble raskt et av landets ledende ukeblad og overlevde C. Andersen i mange år. Efter hans død ble bladet overtatt av Emil Mostue A.s og flyttet til Oslo med Thomas Andler som redaktør. Thomas var sønn av C. Andersen og hadde egentlig tenkt seg en helt annen karriere som flyver i Marinen. Det ble det ikke noe av før krigen kom til Norge, og da ble han avløst som redaktør av sin sønn Conrad Andler. I 1969 ble bladet overtatt av Gyldendal, men i februar 1971 var det slutt. En epoke var over.

Men bladutgivelsene begrenset seg ikke til Illustrert. C. Andersen stod som forlegger for mange tidsskrifter, alle med tilknytning til kristenliv og avholdssak. Totalafholdsvennen kom allerede i 1880, men forsvant snart. Børne-Tidende derimot, fikk en meget lang levetid. Det kom med sitt første nummer i 1885 og holdt det gående til 1928. I 1898 opptok det barnebladet Min Kamerat, som var grunnlagt i Stavanger i 1893. Hyrderøsten kom i 1900 og ble året efter slått sammen med Hjemlandsposten, som utkom hos C. Andersen fra 1901 til 1927.

Men også bokforlaget var betydelig. Også her lå hovedvekten på religiøs litteratur, men det ble også utgitt mer verdslige ting. Balthazar Schnitler, Hortens Tekniske Skoles mangeårige bestyrer, fikk bl. a. sine lærebøker utgitt hos Andersen.


C. Andersen

C. Andersen var en meget benyttet mann i offentlig liv. I flere år representerte han Venstre i bystyre og formannskap, og han fikk også med seg to perioder på Stortinget. Hans sosiale samvittighet var våken, og han var en drivende kraft bl. a. i opprettelsen av Horten Barnehjem. (Børneasylet).

Eldre Hortensfolk husker Andersen som konsulen. Han var nemlig dansk visekonsul fra 1907. Kjent langt utenfor Hortens grenser ble han også som eier av stedets første bil.

C. Andersen døde 6. august 1920, og den store forretningen ble i de følgende år avviklet. Hortens Handelstandsforening kjøpte eiendommen. I 1930 flyttet Gjengangeren inn som leieboer og fortsatte på et vis den grafiske tradisjonen.

Tilbake ] Ett nivå opp ] Neste ] [ Toppen av siden ]

 

Copyright: Borre Historielag, Borreminneredaksjonen
Vevutgave: Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Borre Historielag
Borreminne hovedside