Borreminne hovedside

Borreminne hovedside

Om Borreminne

Årgangene

Hefteinnhold

Register

Søk


 

Grevens grund no 9 i Aasgaardstrand Sjømannsforeningens gard

av Rolf Kristensen

Den kjente maleren Hans Heyerdahl skrev sommeren 1900 en artikkel om Åsgårdstrand i tidsskriftet URD, hvor det bl.a. sies: "Aasgaardstrand har som kjært Barn, mange Navne: "Den Hvide By", "Kirsebærbyen" o.fl. og han fortsetter: "Nu passed Navnet: Den Hvide By. Hvidt og grønt, men mest hvidt at se"

Det Heyerdahl henspiller på, er uten tvil alle de gamle hvitmalte husene som den dag idag ligger innenfor grensen av vår tids "gamle Åsgårdstrand" og som i riktig gamle dager lå på Grevens-, Nygårds- eller Stangs Grunder. Det mest berømte av "De Hvide Huse" er uten tvil Kiøsterudgården. Nærmeste nabohus mot nordvest er kanskje ikke så berømt, men er etter min mening en vel så tradisjonsrik gård.

Gården jeg tenker på har idag adresse Havnegt. 9 og tilhører Åsgårdstrand Sjømannsforening. Før dette var det Grevegaden 9 og på begynnelsen av 1800-tallet Grevens Grund Nr. 9. At det ligger på Grevens Grund, betyr den del av Åsgården som Jarlsberggreven holdt igjen når han solgte gården til oppsitteren i 1737.

Grevens Grund no 9/Sjømannsforeningens gård - Klikk for å forstørre

Eiendommen er av de eldste i Åsgårdstrand og bygningen er en usedvanlig fin representant for den stilart den er oppført i. Det harmoniske taket og de smårutede vinduene understreker inntrykket av den vakre bygningen.

Bygningen har i adskillige år stått meget sentralt i Åsgårdstrands historie. Før sjømannsforeningens tid var det Åsgårdstrand kommune som hadde lokaler her, og i over ett århundre før denne tid hadde gården funksjon som kro, gjestgiveri, handelshus og samlag.

Allerede tidlig på 1300-tallet ble vertshusene til i Norge, både innenlands og langs kysten. Kystleden har jo gjennom århundreder vært livsnerven i all kommunikasjon, og langs denne sjøveien oppsto det ganske tidlig behov for handels- og overnattingssteder. Med jevne mellomrom vokste de etter hvert frem på steder med gode havner og ved ankerplasser som dannet sentrale knutepunkter i båttrafikken. Alle kategorier mennesker søkte til handelsstedene for å handle eller overnatte. Det kunne vært langveisfarende sjøfolk som ankret opp på reden når været ble for dårlig, eller som lå og ventet på å få lastet eller losset. Det kunne og være tilreisende fra omegnen som dro til handelsplassen for å kjøpe seg nødvendige varer eller få seg en prat over en seidel øl. Felles for alle var at de på en eller annen måte ble avhengig av de funksjoner som handels- og vertshusene kunne tilby.

Vertshusene i Åsgårdstrand 1801

Åsgårdstrand var fra midten av 1700-tallet blitt et viktig handelssentrum for distriktet. I 1801 var det i ladestedet i underkant av 300 innbyggere og hit kom det mennesker fra Borre, Våle, Undrumsdal og Slagen for å handle hos en av ladestedets 4 kjøpmenn, 6 høkere eller stedets eneste høkerske Cathrine Nielsen. Handelen foregikk ikke bare til lands, men også til sjøs. I året 1803 innkom til Åsgårdstrand 23 Skibe og 11 Baade og avgikk 24 Skibe og 9 Baade, året etter omtrent det samme. De fleste av skutene var ladestedets egne, og de kom med varer fra Amsterdam, Rødvig, Dorthmount, Path, København, Strømstad for å nevne noen. Som en kan skjønne var det en livlig trafikk på reden, mannskapene ville iland og Åsgårdstrands "insted" var nettopp kroen.

Det synes utfra kildene at det eksisterte ytterligere ett eller to vertshus i Åsgårdstrand rundt 1800-tallet. Det ene lå på Grevens grunn 3 eller toppen av Havnegaten og kaltes Madsengården, men ble revet i 1927. Her bodde ifølge folketellingen av 1801 en vertshuskone ved navn Ingebor Larsen født Andersdatter. Hun var enke etter skipper i Åsgårdstrand, Peder Backe Larsen. Det andre holdt til i huset hvor vi idag finner Victoria Hotell. Her bodde i 1801 Jens Henriksen Wærenskjold. Ved siden av sin høkerivirksomhet, drev han og vertshus i denne gård som lå på Stangs grunn. For å drive gjestgiveri var man avhengig av kongelig bevilgning, og de skulle i tillegg til krohold, forhandle klær, tobakk osv. De var med andre ord det som kaltes høkere.

Cathrine Gundersen/Rasmus Nygaard Hansen ca. 1760-ca.1814

Nøyaktig hvor gammel bygningen på Grevens grunn 9 er vites ikke, men den er oppført i to etapper, sannsynligvis i første halvpart av 1700-tallet. Den første kjente beskrivelse av eiendommen vi kjenner til, er en "Undersøgnings og Opmaalings- forretning" holdt på Grevens Grund datert 24. august 1801, hvor det bl.a. heter:

"Tomt no. 3. Den af Kroeholds-Manden Rasmus Hanssen nu beboede tomt som forhen har været betegnet No. 20 og kaldet Catharine Gundersens Tomt. Denne er beliggende paa venstre Siide af Tomten No. I (Åsgårdstrand Hotell), og støder med sin søndre Kandt til den under Tomten No. I berørte vei (Havnegt.) som gaaer need til Bryggen.

Tomten No. 3 strækker sig fra berørte Vei i Nord 60 Alne og støder paa den Kandt til Skoemager Bugges Tomt gaaer herfra vestlig hen 26 Alne oherfra igjen sør efter 54 Al. da Veien igien antræffes, og herfra er denne Tomts Strækning langs med Veien østlig hn 38 Alne. Betaler aarlig 48 Skl ... ".

Den først nevnte eier, Catharine Gundersen vet man svært lite om. Hun er sannsynligvis den Cathrina Christensdatter som ble født 1730 i Åsgårdstrand, og var datter av skipper Christen Olsen og Jøran Svensdatter, bosatt i Åsgårdstrand. Cathrina giftet seg i 1754 med en Johan Gundersen. Den neste eier derimot, Rasmus Hansen, er det fler opplysninger om. Han ble født i 1767 og fikk mellomnavnet Nygaard, giftet seg i 1799 med Maren Isachsdatter og sammen drev de fra 1800 til ca. 1814 kro og vertshus i den gamle ærverdige bygning. I tillegg til krovert, var Hansen også skipper og eier av en "BAAD" på 1 commercelæst (ca. 2 registertonn) som var bygget i Åsgårdstrand i 1794. Sammen med sine to matroser fraktet han varer rundt i Oslofjorden fra ca. 1804-1812.

[ Toppen av siden ]

Simen Larsen 1815-1825

Rundt 1815 flyttet et nytt ektepar inn på Grevens grunn 9, og det var Simen Larsen og Engel Christensdatter. Han var født i 1779 på mellom Solberg i Borre og sønn av Hans Simensen Solberg. Engel Christensdatter ble født i 1773 og var i 1801, det året hun også giftet seg, tjenestepike hos kjøpmann Brede Plate Rohde i Åsgårdstrand. Simen Larsen drev ikke bare som gjestgiver, men også som høker i lokalene. For å skaffe seg de nødvendige drikkevarer til salg og servering, henvendte han seg sikkert bare til sin nærmeste nabo, skipsreder Christen Endresen, som i 1789 bygde gården som lå på tomten der vi idag finner Åsgårdstrand Hotell. Han drev sammen med sin sønn Nicolai brennevinsbrenneri i kjelleren på Åsgården, som han forøvrig eiet.

Engel Christensdatter 1825-1837

Da Simen døde i 1825 overtok enken, den driftige Engel Christensdatter forretningen og drev den frem til 1837. Hun benevnes både som høkerske, gjestgiverske og herbergerske og skattelistene kan fortelle at virksomheten var blomstrende.

Som tidligere nevnt måtte man søke kongen om bevilgning for å drive handelsvirksomhet og den 17. august 1827 fikk salige Engel Larsen sin bevilgning av ingen ringere enn kong Carl Johan til å drive høkerivirksomhet i Åsgårdstrand, og hun ble samtidig handelsborger av Holmestrand. I 1837 i en alder av 64 år føler hun at forretningsvirksomheten og alderen tynger, og året etter overlater hun driften til datteren og svigersønnen.

Ole Christophersen Røhr/
Ingeborg Marie Røhr 1838-1841

Samme året søkte Engel magistraten i Holmestrand om tillatelse for svigersønnen til å overta driften. Det var ingen ringere enn ladestedets mektigste mann på den tiden og senere dets ordfører, Anders 0. Riddervold som søkte på hennes vegne.:

"Da Mad'm Engels sal. Larsen ønsker paa grund af Alderdom at avhende sit Herberger og høkeri Borgerskap mot at hendes Svigersøn Hr. Ole Christophersen Røhr modtager dette Hværv og da Stedet trænger til en Hærberger men som ikke kand løne sig uden at kunne fortsette med Høkerirettigheder, saa anbefales han paa bedste maade at erholde dette."

Aasgaardstrand 20 Julli 1837
Ærb. And. Riddervold

Simen og Engel Larsen fikk i 1803 en datter ved navn Ingeborg Marie som i 1827 giftet seg med danmarksfarer og skipper i Åsgårdstrand, Ole Christophersen Røhr. Han ble født i Åsgårdstrand i 1795 som sønn av Christopher Nilsen Otterbeck og Else Olsdatter Røhr fra Nøtterøy. De eide huset hvor vi idag finner Ket's butikk.

Ole var en av ladestedets fremgangsrike unge menn, eiet en tid to gårder og var en såkalte danmarksfarer. Danmarksfarten var navnet på handelsforbindelsen mellom byene og ladestedene, fortrinnsvis på Jylland og Sørlandet/Østlandet i Norge. Den foregikk i første halvpart av 1800-tallet med småfartøyer som jagter, slupper og galeaser, ofte med et mannskap på to-tre mann.

Han hadde allerede i 1823 anskaffet seg en jagt ved navn KAREN ANNE på 4 c.l. som han solgte i 1827 og istedet anskaffet seg en slupp ved navn OLINE MARIE som han seilte frem til 1838 da han som sagt overtok driften av svigermorens handelssted. Ole Røhr døde imidlertid like etterpå i 1841 og Ingeborg Marie ble sittende med hele forretningen alene.

Lars Christian Larsen/
Ingeborg Marie Larsen 1841-1848

Hun giftet seg imidlertid igjen i 1844 med skipper og kjøpmann i Åsgårdstrand Lars Christian Larsen. Han ble født i 1805 og var første gang gift med søster av Åsgårdstrands store skipsreder Johan Wesmann. Larsen eide en del av øvre Nygård og var frem til 1845 skipper på småjagter, bl.a. ELGEN av Åsgårdstrand. Etter denne tid gikk han iland og drev gjestgiveriet og handelshuset. Men Inger Marie skulle også overleve denne mann, allerede i 1848 døde Larsen.

Salige Ingeborg Marie Larsen 1848-1855

Det kan være interessant på dette tidspunkt å se på de lover salige fru Larsen og de andre brennevinshandlerne i Åsgårdstrand måtte følge i denne tiden. Selve loven om "Brændeviinssalg og Udskjænken" ble godkjent til bruk i januar 1837.

Disse nye reglene førte til at Åsgårdstrand fikk nye inntekter i form av brennevinsavgifter. I paragraf 6 het det at enhver som er berettiget til salg av brennevin i mindre kvanta enn 5 potter (1 pot tilsvarer en snau liter), skulle erlegges en særskilt avgift til fattigkassen på 2 til 100 Spd. etter omfanget av næringen, uten fradrag i hans øvrige fattigskatt. Det var opp til formannskapet i Åsgårdstrand å skjønnsbestemme hvor stort kvantum brennevin som ville bli utskjenkt og solgt i ladestedet kommende år.

Det første møte i Åsgårdstrand i anledning av denne lov, ble holdt 10. oktober 1846, for å fremme forslag til bystyret om brennevinsavgiften for påfølgende år. Man ble enig om å foreslå et kvantum på 10000 potter med en stykkpris på 4 skilling som ville innbringe 333 Spd og 40 sk.. Denne inntekten ble foreslått fordelt med halvparten til stedets fattigkasse, deretter 40 Spd. til en oppsynsmann for "at påse orden og holde med at Loven blev fulkommen efterlevet i enhver henseende". Resten skulle benyttes til å betale renter og avdrag på kommunens gjeld til opplysningsvesenets fond samt andre nødvendige forbedringer.

Forslaget gikk imidlertid ikke igjennom i bystyret. Kvantumet ble redusert til 9000 potter og avgiften ble da 300 Spd. Av disse skulle 200 Spd. tilfalle fattigkassen, "dog således at Skolekassen blev innlemmet i Fattigkassen på grund av at Aasgaardstrand Skole maa ansees som en Fattig- eller Almue Skole", resten skulle anvendes til en politi- eller oppsynsmann.

[ Toppen av siden ]

Faksimile av loven fra 1837 - Klikk for å forstørre

Lov om "Brændeviinssalg og Udskjænken" av 1837.

Diskusjonen gikk livlig i bystyret hvert år før den årlige brennevinsavgiften skulle settes. Åsgårdstrands tre brennevinshandlere synes imidlertid avgiften var for høy og kom i 1851 med følgende erklæring:
"For at såvidt mulig forhindre de tallrike gateuordener, der haver funnet sted i Aasgaardstrand de sidste Søndage, ere vi undertegnede brændeviinsselgere her paa stedet blevne enige om at ophøre med all Brændeviinshandel og Utskjenkning på Søn- og Helligdage. For beviselig overtredelse av denne overenskomst betaler den skyldige 10 Spd. for hver gang til Stedets Fattigkasse.

Da vi haver taget denne forholdsregel under forutsetning av en passende adgang i den efter vaar formening for høie brændeviinsavgift her paa stedet, bliver denne overenskomst for det første kun gjeldende indtil Brændeviinsavgiften for neste Aar bliver fastsatt."
Underskrevet av: Ingeborg Sal.Larsen, Olava Sal.Bugge, Andreas Næss.

Frederik Julius Wenneck 1855-1865

I en alder av 45 år fortsatte allikevel salige Ingeborg Marie sin forretning til tross for de høye avgifter. Til å hjelpe seg hadde hun datteren fra sitt første ekteskap med Røhr, Sofie Cathrine, som i 1849 giftet seg med kjøpmann og skuteeier Fredrik Julius Wenneck, bosatt i Åsgårdstrand. Han ble etter en tid ansatt som bestyrer av svigermorens handelshus.

Wenneck var en meget virksom mann, idet han drev et smårederi i tidsrommet 1845-1856 med tre forskjellige skuter, først sluppen LINA FOSS, deretter sluppen DRAMMENS PAKET og tilslutt koffen ZEELUFT.
Dengang som nå måtte næringsdrivende sende inn sine regnskapsoppgaver til ligningsetaten og nedenfor gjengis en oppgave datert 1855 og undertegnet Wenneck:

Aasgaardstrand den 26de Februar 1855.
Til den ærede Overligningscomition hersteds.

Overligningscomitionens Skrivelse af 17 dennes med Anmodning om nærmere opgave over min Næring og Formue herpaa Stedet modtaget, og tiener til Deres behagentlige Underretning følgende Opgave om Handels Udbytte fra min Svigersønn som bestyrer af samme.

1854 Intekt Udgift
Af Brændeviin Spd 185  
 "    Øl & Viin   "      15  
 "    Colonialvarer   "    105  
  Spd 305  
Brændeviinsavgift og andre skatter   Spd  15
Bestyrerens Løn      "  150
Min Netto Forteneste af Handlende i Aasgaardstrand                                 "   40
    Spd 305

Forøvrigt er min Formue i Aasgaardstrand ene den af min Svigersøn iboende Gaard værd cirka 4 a 500 Spd.. Forresten Tages alle varer forr min Regning og Risico og betales efter som samme afhandles af Bestyreren.

Nærværende Opgave der udviser min Netto Indtekt for 1854 med Spd. 40 ville været indkommet til Ligningscomitionen saafremt denne havde fulgt Lov om Skat paa Formue og Næring af 1824.

Ærbødigst
pp I sal Larsen
Wenneck

C.A. FolckerCarl August Folcker 1865-1878

Ingeborg Marie Larsen var i hele sin virksomme levetid innehaver og eier av handelsstedet på Grevens grunn 9, men da hun døde i 1865, var det en ny familie som flyttet inn i huset.

Det var svensken Carl August Folcker, født i Sødermannland i 1820 og gift med Mathea Christiane Larsdatter født 1823 i Åsgårdstrand. Han var stedets ordfører, valgt allerede i 1860 og frem til 1878, da han døde. Først i 1868 ble han rettmessig eier av gården og tituleres både handelsmann og brennevinshandler.

Salige Mathea Christiane Folcker 1878-1881

Heller ikke herr Folcker overlevde sin kone, enken overtok gården og driften og satt med den til 1882, da hun overdro huset til Åsgårdstrand Brennevinsamlag. Samlaget hadde imidlertid allerede leid lokalene i 1. etasje av henne fra 1. januar 1881.

[ Toppen av siden ]

Åsgårdstrand Samlag for
Brennevinshandel 1881-1922

Om Samlaget i Åsgårdstrand kunne en ha skrevet en egen historie, kildene er uutømmelige. Det komplette forretningsarkivet ble nemlig funnet for endel år siden på loftet i Havnegt. 9.

22. november 1880 ble planene om å danne et samlag realisert. Man nedsatte en komite, og dens første formann ble ladestedets ukronede konge, skipsreder og handelsmann N.C. Nielsen. Med seg i styret hadde han bl.a. kaptein Nils Solberg og Chr. Olsen.

Faksimile av faktura fra Løiten

Man handlet raskt og allerede ved årsskiftet var Samlaget en realitet. "Aasgaardstrands Samlag for Brændeviinshandel" var et aksjeselskap med 50 aksjonærer som hver hadde en aksje kr. 100 og fikk hvert år utbetalt 5 % utbytte.

Omsetningen det første året står det følgende i de gamle protokoller: "Til afhæntning i partier over 40 liter: 40 liter. Til Fortæring på stedet: 1280 liter. Bayersk øl til afhæntning: 3896 hele og 428 halve flasker. Fortært paa stedet 1495 hele og 622 halve flasker".

Så lenge Samlaget var i virksomhet var det utvilsomt et populært møtested i Åsgårdstrand. Utsalget var i det som i dag er Sjømannsforeningens møtelokale med trapp fra gaten og inngang fra syd. Man kom inn i et lavloftet, koselig rom hvor disken var plassert nord-syd i rommet inntil søylen som bærer rommets takbjelker. Rundt veggene var det plassert brennevinsdunker for direkte avtapping og utskjenking på flasker. Byens befolkning kunne her få en akevittdram til 10 øre eller en flaske fin fransk konjakk til 3 kroner. Rundt om var det dessuten plassert spyttebakker, man hadde fornemme og simple glass samt 16 ankere med messingkraner for "af-tapning af Fludium" som det står å lese i de gamle inventarlister. Samlagets lager var ett lite tilbygg på nordsiden og den dag idag kan man se gitrene for vinduene som skulle forhindre tyverier.

Samlaget var under sterk kontroll av de offentlige myndigheter og hvert femte år måtte man søke konsesjon. I 1895 ble det nedstemt og Samlaget hadde da et overskudd eller et såkalt reservefond på hele 17500 kroner. Disse midler ble brukt til ladestedets beste: Kr. 4500 ble bevilget til nytt bryggeanlegg, eller den såkalte "Hansteensbryggen" som ikke lenger var tjenlig, 500 kr. til anskaffelse av ny likvogn med tilbehør, 500 kr. til anskaffelse av hvilebenker, 3000 kr. til opparbeidelse av bedre spaserveier mot nord gjennom skogen mot Jutestranden, 200 kr. til gatelys og ikke å forglemme 13200 kr. til anlegg av ett vannverk.

Åsgårdstrand Kommune 1895-1960

Ved nedleggelsen i 1895 overdro man Grevegaden 9 som gave til Åsgårdstrand kommune på den betingelse at om Samlaget igjen fikk konsesjon, skulle gården leies ut til nytt Samlag.

Ny konsesjon fikk man i 1900 og Samlaget startet opp pånytt i 1901 og eksisterte frem til forbudstiden 15/12 1916, da en kvinne på nytt skulle stå for avviklingen av forretningen som ble avsluttet i 1922. Det var Inez født Hannevig, enken etter den siste bestyreren Wilhelm Thommesen.

Etter denne tid ble gården tatt i bruk til forskjellige formål. Det var videregående skole, kemnerkontor og valglokale. Likeledes ble kommune- og bystyremøtene holdt her. Sågar Åsgårdstrands første tale- eller telefonstasjon holdt til i bygningen. 1 1960 overdro imidlertid Åsgårdstrand kommune eiendommen til Sjømannsforeningen som holder sine månedlige møter her.

Hadde den driftige Engel Christensdatter levet idag, ville hun utvilsomt ha nikket anerkjennende til den gamle stilrene og velholdte bygningen, slik den fortoner seg idag. Det er blitt et sterkt maritimt preg over de gamle lokalene i 1. etasje. Her finner man oktanter og sjøkart i skjønn forening med langkikkerter og skutemalerier. Huset har utvilsomt fatt tilbake det maritime preg som kanskje engang hersket her på 1800-tallet.

Kilder: 
Borre Bygdebok av E. Lillevold.
Aasgaardstrandiana I-II av K. Spilling.
Diverse papirer i Åsgårdstrand Kommunearkiv.
Riksarkivet: Inn- og utgående tollbøker fra Holmestrand.
Statsarkivet: Magistratprotokoller for Holmestrand.
Statsarkivet: Folketellingene for 1801, 1865, 1875 og 1900
Jeg vil også takke Odd Aasen, Åsgårdstrand for bruk av hans notater og for gjennomlesning og kommentarer av manuskriptet.

     

Tilbake ] Ett nivå opp ] [ Toppen av siden ]

 

Copyright: Borre Historielag, Borreminneredaksjonen
Vevutgave: Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Borre Historielag
Borreminne hovedside