Borreminne hovedside

Borreminne hovedside

Om Borreminne

Årgangene

Hefteinnhold

Register

Søk


 

- Holtan - 
Kongsgården, hvor er du?

Og til møte
Lokes møy
tredje kongen
fra livet kalte,
da Halvdan,
Holtanbonden,
hadde nydt
norners råd.

Slik kvad Tjodolf fra Kvine om denne konge av Ynglingætta. Hvor lå nå dette Holtan? Kan vi historisk følge denne gård som vi kan med andre ættegårder? Finnes det spor i gamle skrifter og diplomer som forteller om handel, makeskifte eller arveoppgjør rundt denne gård?

Første gang vi i historien rundt Borre kan spore Holtan som navn på gård i Borre er i 1593. Brukeren av gården heter Ole med Brandsen til etternavn, hvis slektskap med den senere Eskebækslekten er riktig.

Gården er på denne tid kirkegods for omtrent en tredjepart. Denne part eies av Vår Frue Kirke i Tønsberg. Resten er i privat eie. Finnes da ikke navnet Holtan eller Holtar i gamle skrifter? Hva med Biskop Eysteins "Røde bok", Hva med DN. (Diplomatarium Norwegicum), en samling trykte dokumenter fra middelalderen?

Nei, ikke med et ord er det nevnt noen gård i Borre med dette navn. Men det har ligget gård eller gårder i Holtandalen fra eldre tider. Funn i nærheten av Red. Thommessensgt. viser til redskap og bruksting fra vikingtid/tidlig middelalder. Det er funnet spinnhjul, bakstehelle av skifer, trebenede kokekar av middelalderske, dansk type samt en mengde bruksting av jern. Funnmengden er så stor at det tydelig viser at det her har ligget en gård.

Men den gård vi møter i 1593, har ikke denne beliggenhet. Den gård som Ole bruker, er den samme som amtsforvalter Floor på Semb Nedre kjøper 200 år senere. Denne har ligget rett ned for der hvor kongeveien fra Semb munner ut i den nåværende Kongevei. Her drenerte Floor i 1793-94 den store Holtanmyra.

Men hvilken gård har da ligget ved Red. Thommessensgt.? Kan denne gård hatt et annet navn? Er Holtan et lånenavn fra nyere tid? Vi faå nå gå tilbake i historien og se om vi kan finne en mulig forklaring:  
I høymiddelalderen på slutten av 1200-tallet er det en stor befolkningstilvekst i Norge. Vi er klimatisk inne i en varm periode, og gårder blir ryddet der det aldri før hadde vært dyrket. Alle rud-gårdene rundt om i landet vitner om en rik og ekspansiv tid. Bare på Østlandet kan en regne med mellom 4000 og 5000 rudnavn i denne tid. Totalt på landsbasis regnes det med ca. 55 000 gårdsbruk i Norge tidlig på 1300 tallet. Det steg røyk fra ildsteder i de innerste fjordarmer og i de høyeste sidedaler mot fjellet.

Så kommer forfallet, etter denne for landets manndomsstyrke og blomstring, kommer alderdommen.

I islandske annaler fortelles det at alle slags naturkatastrofer rammer Norge og utlandet på midten av 1300 tallet. Det kommer snøfall slik at kornet fryser og fattigdommen sprer seg. Så i 1349 slår den store pesten til. Svartedauen rammer Norge. Når denne, barnepesten og en ny pest ca. år 1370 har rast fra seg, ligger store deler av det nydyrkede Norge øde. Mellom 50 og 60 % av gårdene er ikke lengre i drift. Befolkningen er redusert tilsvarende. Verdien av jord synker og jordebøkene forteller om fler og fler ødegårder.

Ikke før på 1500 og 1600 tallet blir det ny aktivitet i Norge. Nesten 200 år varte nedgangstiden. Mange gårder og hele bygdesamfunn er borte. Men nå på 1500 tallet flytter nye slekter inn på gårdene. De er ikke lenger eiere av gårdene, de blir såkalte brukere under kirker og kronen. De gamle slektene på gårdene er vekk. Mange steder har gårdens navn blitt borte. Det er ingen som lenger husker hva plassen het for 200 år siden. De nye brukere velger et navn som ikke er i bruk i bygda og som de kan ha hatt med seg fra andre bygder.

Vi får nå vende tilbake til vår egen bygd og til vår gård Holtan. Kan det samme ha skjedd her? Er ikke navnet Holtan det opprinnelige? Det ser ikke slik ut. Som tidligere nevnt finnes ikke dette navnet i hverken Borre eller Nykirke sogn i middelalderen. Finnes det da navn på gårder fra denne tid som ikke er lokalisert? 
Er det navn til overs? Ja, noen har vi.
Hvilket navn skal vi så sette på den gård vi vet har ligget i Holtandalen? Her må vi bruke "Den røde bok", Ryghs utmerkede "Norske Gaardnavn" og litt kirkehistorie.

Først litt geografi og natur: Holtandalen har hatt et tjern for ikke mange årene siden, Apenestjernet. Det har sikkert også ligget et tjern der som Holtanskolen ligger idag. Etter tidligere nevnte Floors drenering på 1790 tallet ble nok de siste rester etter dette tjern borte. Men den store myra finnes det fremdeles rester etter. Dalen ligger nord - sør i terrenget, den er relativt langt, og det er plass til mer enn en gård her.

Hvilke navn brukte så våre forfedre på gårdene sine? Jo, navn som i de fleste tilfeller pekte på noe i terrenget, noe som kjennetegnet beliggenheten. Hvilke gårder har vi da iflg. de gamle skrifter i Borre sogn som har blitt borte, og beviselig ikke har kommet under andre gårder? Ett navn peker seg ut. Nemlig gården Tjorn. Ikke bare en gård, men både søndre og nordre Tjorn har blitt borte etter høymiddelalderen. M.a.o. to gårder som har ligget geografisk i nærheten av hverandre. To gårder som ligger på et område som kan benevnes med sør og nord.

Hva betyr så navnet Tjorn? Tjern, hva ellers? Vi har her to gårder som kan ha ligget til hvert sitt tjern, det søndre og det nordre. Det kan også tenkes at det er kun ett tjern som har gitt begge gårdene dette navn. Men geografien stemmer. Er det så noe annet som kan gi oss noe bevis? La oss nå se på ha vi ellers vet: Den Holtan vi finner igjen i 1593 har som tidligere nevnt 2/3 deler private eiere. 1/3 del eies av Får Frue Kirke i Tønsberg. Hvordan har denne kirke kommet i eie av vårt Holtan? Finner vi gården Tjorn blant kirkens eierdeler i Rødeboken? Nei kirken er ikke gammel nok. Den er opprettet som en fortsettelse av den gamle Mariakirken etter reformasjonen i 1536, samme år som den store bybrannen i Tønsberg. Men hvis vi nå bruker "Røde Boken" så ser vi at Tjorn er gitt som gaver til Borre kirke, Nykirke kirke og til Tønsbergs gamle kirke, St. Peters kirken. Delene er påfallende like, ca. 1/3 del på hver.

De eierdeler som Borre kirke og Nykirke kirke hadde i gårder rundt om i landet, gikk i hovedsak over i private hender, slik som kirkene selv også gjorde. M.a.o. 2/3 deler ca. er på private hender som for Holtan. Hva så med den siste tredjedelen? Den som St. Peters Kirken eide? Nesten alle Tønsbergs gamle kirker brant ned eller kom i forfall etter den store bybrannen i 1536. Slik også med St. Peters Kirken. Hva så med alle dens eiendommer? Jo, de er gitt til Vår Frue Kirke. m.a.o. den siste tredjedelen er der den skal være.

Har vi nå tatt livet av vår gamle stolthet? Har vi flyttet historien ut av kommunen? Nei, det er kanskje nå historien begynner.

K

Tilbake ] Ett nivå opp ] Neste ] [ Toppen av siden ]

 

Copyright: Borre Historielag, Borreminneredaksjonen
Vevutgave: Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Borre Historielag
Borreminne hovedside