Borreminne hovedside

Borreminne hovedside

Om Borreminne

Årgangene

Hefteinnhold

Register

Søk


 

Norges første jernalder, også representert i "gamle Borre"

"Bror skal i bardage
brors bane volde,
barn av søsken
all blods-helg spille,
hard er heimen,
hordom råder,
økstid, odd-tid,
eggbitt hvert skjold, 
vindtid, vargtid,
før verden stuper,
ingen mann
skal en annen skåne."

Slik spådde Volda i Voluspå om jerntid og Ragnarokk. De gamle nordmenn følte det ulykkesbringende ved jernet, denne nye vitenskap, som for all framtid skulle forandre deres verden. Det er disse tanker vi finner uttrykt i det gamle Eddakvadet. Med jernet kom teknikken for alvor til menneskene. Men vi hører aldri om hva en kan kalle en fornuftig bruk av jernet. I kvad og i sagaer er det våpnene vi hører om: Sverdbærerne, odders idretter og skjoldets glans.

Bronsens gyldne tid, smykkemetallet, var forbi. Bronsealderens milde klima var over.
Klimaet hadde forandret seg. Det var kaldere, det var fuktigere, og det var jerntid.
Men den fornuftige bruken av jernet var der. Det var også en rikdom for samfunnet.

Smedene bearbeidet ikke bare sverdet, de smidde også verktøy, sigder, skjær til arden og nagler til båten. "Jernets betvinger", smeden, var i arbeid på gården. Som det het: Enhver gård med respekt for seg selv vant ut sitt eget jern.

I det 4.-5.- århundre da Norges første store jernalder begynte, og til den slutter med samfunnets nedgang på 1300-tallet, var det jernutvinning over så å si hele det bebodde Norge.
Har det vært jernutvinning i Borre? Har myrmalm vært tilgjengelig? Det er ingen navn i Borre som kan settes i forbindelse med jernutvinning. F.eks. Bleksterbakken, Slaggerud, Slaggholtet o.s.v. Men kunsten å utvinne jernet, og å bearbeide det, har vært der, sporene er ikke slettet.

En av årsakene til at jernutvinningens historie i vår kommune ikke er kjent, ligger nettopp i vår kommunes historie. Mens vår naboby, Tønsbergs historie hører hjemme i den "nære fortid", i deler av den skrevne histories tidsalder, er vår eldre.

Den ligger i ættefortellingens og sagaens verden, delvis gjemt i fortidens skygge.
I kjølvannet av arkeologenes arbeid i sommer, dukker sporene etter jernutvinningen i Borre fram. På Skoppum, tett ved Sandeelva ligger avfallet etter blestringsovnen, trekullet og slaggklumpene.

Trekullet har glansaktige yter etter kontakten med leire og etter sterk varme. Temperaturen måtte opp i 11-1200 grader hvis resultatet skulle bli brukbart. Slaggklumpene er tunge, det er mye jern igjen i slagget. Teknikken var ikke alltid den beste. Temperaturen var ikke god å beregne, og mye av jernet ble tilbake.

Ved til trekullbrenning hadde vi i overflod, og det er tydelig at våre myrer inneholdt myrmalm. I Holtandalen, ned for det gamle Løkkeberg, omtrent der hvor Red. Thommessensgt. går, har det ligget både blestringsovn og smie. I utgravingsmassen fra byggetomtene ligger slagget, trekullet og smedens avfall. Sammen med dette finner vi sporene etter steinalderens bosetting. Avfallet etter flintbearbeidingen ved denne tidligere fjordarm er blandet sammen med potteskår, bronseavfall og sporene etter jernvinna.

På gården Eskebæk er det funnet slagg etter myrmalm, og på Vegge ligger trekullgropene. Jo, sporene er her, det er bare å lete dem opp.

I folkevandringstid og vikingtid kan våre forfedre i bygda vært selvforsynt med jern. De kunne "jernsko" sine spader og de kunne smi sine økser. Dette lettet arbeidet med å legge nytt åkerland under plogen. Men jernarbeiderens arbeid var tungt. Det var tidkrevende, og importen av jern fra nabolandet, Sverige, tok over her i Viken. Og litt etter litt sloknet blestringsovnene ut, kunsten ble glemt. Men sporene er her, og minnene fra det harde arbeidet har vi i behold i et kvad fra Island. Dette er minner fra den kanskje første jernarbeiderkonflikt i historien, fra ca. år 900.

Far til vår store nordiske dikter Egil Skallagrimson kvad dette da jernarbeiderne klaget på tungt arbeid.
"Ut av senga i otta
må alle smeder, skal de 
vinne penger vene. 
Vindbelg uler i grua 
slegga smeller på gullet.

Slagget spruter, vinden
hyler som ville ulver.
Ilden kysser det gloende emne. 
Sving, friske karer,
sving de sterke slegger."

K

Tilbake ] Ett nivå opp ] Neste ] [ Toppen av siden ]

 

Copyright: Borre Historielag, Borreminneredaksjonen
Vevutgave: Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Borre Historielag
Borreminne hovedside