Borreminne hovedside

Borreminne hovedside

Om Borreminne

Årgangene

Hefteinnhold

Register

Søk

 

Ride ride ranke - 
hesten heter Blanke

- Dronning Blanche av Namur på Tunsberg Hus -

Av Erik Schou Eriksen

I 1988-utgaven av Borreminne hvor jeg skrev om biskop Eystein fra Skaane, antydet jeg at Eystein nok som gutt kunne ha opplevd dronning Blanca på nært hold på Tunsberg Hus: Tids-, steds- og sosiale rammer var til stede for en slik tanke.

Vår daglige bruk av historiske og dikteriske overleveringer er mange ganger meget kjære, og vi bruker dem uten å tenke over deres opprinnelse:

Bilde av kvinne med barn på fanget - Klikk for å forstørre En eller annen gang i vår oppvekst har vel de fleste av oss sittet på besteforeldrenes fang og ridd ranke. Minnet om dette fanger også inn bildet av den unge kvinnen i hvit skrud med den lille gutten på sitt fang. "Ride, ride ranke, - hesten heter Blanke".

Det har vært en vanlig oppfatning for noen at dette barnerimet minnes dronning Blanca og sønnen Håkon (6). Dronning Blanche av Namur (fransk grevskap, i dag Namen i Belgia) ble gift med Magnus Eriksson, dattersønn av Håkon den 5. Blanca var ant. 15 år gammel da hun ble gift. Bryllupet sto i Tønsberg i 1335. Og vi kan vel tenke oss hvilken begivenhet dette var for våre forfedre da den franske adelspike gikk i land med sitt følge. Det glitret nok på mange måter omkring den kommende dronning og hennes følge; hennes slekt i Frankrike stammet fra de tidlige franske kongene.

Nå var Magnus Eriksson heller ingen hvem som helst; Sverige hadde han arvet fra sin far, Norge fra sin mor. I morgengave fikk Blanca i Norge inntektene fra Tunsberg Fehirdsle, (dermed skatteinntektene fra våre forfedre i Borre) i Sverige fra Dalsland og Värmland.

Dronning Blanca residerte for det meste på Lindholm, Bohus (oppført av Håkon 5. i 1308) og Tunsberg Hus; i sine siste år fast i Tønsberg. Hun fødte Magnus 2 jenter og 2 gutter; tre av dem overlevde hun. Håkon levde lengst og ble konge i Norge, broren, Erik var for en kort tid konge i Sverige.

Blanca skal ha blitt stygt baktalt i sin tid (særlig i Sverige) Hennes omdømme var nok bedre i Norge. Vi vet at hun sto trofast sin mann i ryggen i alle dennes motgang. Og motgang hadde Magnus som kjent både i Sverige og Norge. Det er nedgangstider som kjennetegner hans regjeringsperiode: Splid og uenighet, oppstand, vanstyrt økonomi og ikke minst Svartedauen.

Fangets lille barn, Håkon, ektet som alle vet Margarete av Danmark, seinere dronning over Sverige, Danmark og Norge. Går vi tilbake til rimet og ser nærmere på det i svensk versjon, kan en, men kun midlertidig, få ytterligere underbyggelse på at det er tillagt Blanca: Rimet kan ha svensk opphav, da det visstnok har mye større utbredelse i Sverige enn i Norge.

"Ride, ride ranka,
hästen heter Blanka. 
Vart skal vi rida? 
Till en liten piga
å fria. 
Va ska hon heta? 
Jumfru Margareta."

Men hvis vi tenker oss om: Har Blanca så tidlig siktet ut sin svigerdatter for sitt lille fangbarn? Umulig. Håkon var 13 år når Margrete ble født. Opprinnelsen må være annerledes. Nå er det ikke tvil om at diktet er gammelt: Rimet finnes også utformet med verselinje, "sit ein liten junker på". Junker var en tittel som i Blancas dager ble benyttet på unge, ugifte adelsmenn.

Et negativt moment er det faktum at i Sverige og Norge på den tid og seinere, ble dronningen kalt Blanz, ikke Blanca. Historikerne mener at navnet Blanca heller har opprinnelse i navnet til en av hestene til Theoderik den Store, (456-526) overlevert oss gjennom diktningen av Didriksagaen. I angelsaksisk diktning betydde ordet blanca en gråhvit skimlet hest!

Ride, ride ranke 
hesten heiter Blanke. 
Nei, han heiter ikkje så, 
men han heiter Apalgrå, 
sit ein liten junker på. 
Kor vil han ride? 
Han vil av og frie 
til ei lita pike. 
Pika var 'kje heime, 
berre to små hundar, 
som at under veggen, 
gnagde seg på leggen. 
God dag, god dag, se eg til dei. 
Bau, bau, sa dei, - hå hei!

I det historiske bildet døde dronning Blanca i 1363 på Tunsberg Hus, 43 år gammel. Sladder og vrangvilje hadde forpestet mye av hennes liv. Birgitta - Sveriges store helgen - var blant fiendene hennes og bidro mye til å gi Blanca et dårlig rykte i samtida. Før dette og før Birgitta ble grepet av sine religiøse grublinger, var hun dronningens "overhoffmesterinne".

Dronning Blancas minne ble først endelig renvasket ved P. A. Munchs forskning. Han beviste at alle beskyldninger som var framsatt og trodd om henne, var helt grunnløse. Blanca kan derfor i dag omtales som trofast, vakker, klok og elskverdig.

Derfor kan vi med disse egenskaper tillagt henne, godt fortsette å forbinde henne med den herlige situasjonen hvor en hvitkledd mor rider ranke med sitt uskyldige barn på fang. For oss må gjerne hesten Blanka og dronning Blanca gli i hverandre, bare rimet rides videre.

Kilder:
Norges Historie (1977) bind 4
Zinken Hopp: Hvem er hvem i kongerekken.
Halvdan Koht: Norske dronninger.
Olav Bø: Norsk Folkediktning.

Tilbake ] Ett nivå opp ] Neste ] [ Toppen av siden ]

 

Copyright: Borre Historielag, Borreminneredaksjonen
Vevutgave: Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Borre Historielag
Borreminne hovedside