Borreminne hjemmeside

Borreminne hovedside

Om Borreminne

Årgangene

Hefteinnhold

Register

Søk

 

 

Da Borre fikk historielag

av Hans-Christian Oset

Borre Historielag ble stiftet 31. oktober 1978. 10 års dagen ble ikke feiret, men det må være grunn til å stanse litt opp ved jubileet, og minnes hvordan det hele begynte.

Det var to ting som fikk meg til å slå til lyd i Gjengangeren for stiftelsen av et historielag i bygden. Den ene var at Våle Historielag feiret sitt 25 års jubileum høsten 1977. Undrumsdølen Jacob Solerød, som var vår korrespondent i Våle, kom ofte innom redaksjonen og slo frampå om at Borre også burde få sitt lag.

Den andre grunnen var et 80-års dags intervju jeg hadde med Rolf Eriksen Wold i november 1977. Underveis i intervjuet spurte jeg ham om Wold-arvingene kunne tenke seg å selge de to fraflyttede gårdene til en stiftelse eller et historielag med tanke på å få istand et bygdetun der. Wold mente det ville kreve større uttellinger enn en forening kunne makte, men var ellers ikke avvisende til tanken.

Med dette som bakgrunn skrev jeg 17. november 1977 en artikkel i Gjengangeren under overskriften: "På tide at Borre får sitt eget historielag". Jeg formet den som et intervju med kommunens kultursekretær, Jørn Freberg, fikk ham med på tanken, og lot ham stille seg som garantist for at det ikke skulle stå på kommunal velvilje om noen ville ta et initiativ. Det har det da heller aldri siden gjort.

Allerede ved dette første utspill ble arbeidsoppgavene skissert: bygdetun/bygdemuseumssaken, revisjon av Borreboken, videreføring av bygdens skrevne historie osv. Gjengangeren lot denne artikkelen, og siden 5-6 andre artikler jeg skrev med tilknytning til emnet, avsluttes med en kupong som interesserte kunne fylle ut med navn og adresse og ruter til å krysse av på to spørsmål i. De to spørsmålene var: Støtter du tanken? Er du villig til å gå med i et interrimsstyre?

De første som meldte sin interesse var Erik Schou Eriksen. Ingvar og Astrid Wistrøm, Arild Colban, Aslaug og Arvid Wathne, Bergljot Elset, Ann Christin Wøyen og hennes svigerfar Arne Wøyen. Senere kom flere til. Så mange at jeg tidlig på våren i 78 fant tiden inne til å bestemme dagen for et første stiftelsesmøte. En tid i forveien hadde jeg hørt Alf Breda kåsere til farvelysbilder om en reise i "Borres historie gjennom 200 millioner år". Et bedre program for stiftelsesmøte kunne vi ikke få. Kultursekretær Freberg ordnet møtelokale, vi kjørte bred forhåndsomtale i avisen og fremmøtet til dette første stiftelsesmøte på Borre Ungdomsskole overtraff forventningene. Alle 40 skrev sine navn på den historiske liste over dem som var med og stiftet laget, kultursekretæren kom med blomster til Breda og Gjengangerens redaktør, interrimsstyret bestående av Wistrøm, Schou-Eriksen, Oset, fru Wøyen og fru Elset ble valgt, og så var det hele igang.

Referatet fra dette første stiftelsesmøte i Borre Historielag fyller et par spalter i Gjengangeren. Det meste er viet de tanker jeg som initiativtager hadde gjort meg om Historielagets oppgaver. Det er interessant å lese denne innledningen til diskusjon om igjen 10 år senere. Mye av det som ble skissert som oppgaver i starten har laget tatt opp og høst, helt eller delvis, men mye er også ugjort og venter på sin løsning. Tanken om å sikre Wold-gårdene for bygdetun/bygdemuseumsformål ble aldri tatt opp, og var uaktuell da Bruserud kom inn i bildet som alternativ 2 år senere. Andre tanker som var fremme på marsmøtet i 1978 var tanken om å forberede Borre kirkes 900 års jubileum, tanken om en revidert og videreført utgave av Borreboken, tanken om et historisk spill i Nasjonalparken og tanken om å registrere gamle ting som utbys pa auksjoner og/eller er i privat eie i bygden.

Interrimstyret arbeidet meget aktivt utover våren og forsommeren 1978. Det ble holdt møter på Store Sande hos fru Wøyen, bl.a. med formannen i Vestfold Historielag, Frithjof Falkgård, som rådgiver, hos Schou-Eriksen og fru Elset, og langsomt, men sikkert tok det hele form. Av spesiell interesse er den protokoll som ble satt opp etter første styremøte på Store Sande sist i april. 19 punkter gjengir denne protokollen like mange konkrete arbeidsoppgaver som styret Ønsker å ta fatt på. Blant dem er også et kurs i slektsgranskning, lydbåndopptak med 7 av Borres eldste, forslag til møteprogrammer.

Et problem var uløst våren og sommeren igjennom. Ingen i interimstyret ville påta seg å aksle formannsvervet.Problemet ble ikke løst på neste styremøte hos Erik Schou-Eriksen i juni. Der ble planene for en sommertur til Vestfold Fylkesmuseum lagt. Den gikk av stabelen 21. juni og er utførlig skildret i to reportasjer i tekst og bilder i Gjengangeren. 10 deltagere var med, blant dem en nestor som Ole Olsen, Vassmarken. I Hynnestua, det gamle framhus fra Andebu, kunne han berette historier om bygdekjempen Christian Berg, som selv ikke fylkeskonservatoren hadde hørt.

Medio september holdt interrimstyret sitt tredje møte hos Bergljot Elset uten at styret som valgkomite hadde lØst formannsproblemet. Det sto mellom Ann-Christin Wøyen som hadde fungert som interrimsstyreformann og Erik Schou-Eriksen. Etter at styremøtet hadde fastlagt datoen for det endelige stiftelsesmøte til 31. oktober, stedet til Borre Menighetshus og programmet til kåseri ved fylkeskonservator Eriksen: "Mitt historielag - en drøm om det ideelle", skiltes vi, og Ingvar Wistrøm og jeg ble stående lenge i porten til min nabo, fru Elset. Vi diskuterte hva vi skulle gjøre når vi kom så langt som til valgene på det konstituerende møte. Wistrøm fant løsningen. Jeg fanger noen krabber, ber deg og fru Wøyen og Schou-Eriksen hjem til Astrid og meg på krabber og hvitvin. Når stemningen er god knekker du en fyrstikk og lar Wøyen og Schou-Eriksen trekke om formannsvervet, sa han.

Og slik ble det. Stemnineen ble god. Erik Schou-Eriksen trakk den lengste delen av fyrstikken, og pa stiftelsesmøte 31. oktober 1978 kunne styret som valgkomite legge frem innstilling som ble klappet inn, Schou-Eriksen ble formann, Wøyen sekretær. Det var et lykkelig valg. Ikke mindre lykkelig var det at lensmann Syvertsen ble kasserer og Helga Hem Olafsen nestformann. Alle har vært støttepilarer for laget i de forgagne tiår. I mine 14 redaktørår på Gjengangeren var dette å få stå fadder for Borre Historielag kanskje den aller morsomste oppgaven. Jeg fikk restifte en annen forening også den høsten, Horten og Omegn Forsvarsforening, som i november feiret sitt 10 års jubileum for restiftelsen og sitt 100 års jubileum for starten. Mitt ønske for Borre Historielag er at også det må få feire sitt 100 års jubileum. År 2078 synes så langt borte idag. I det store tidsperspektiv er det ikke lenger borte enn imorgen.

"Glem aldri det som var. Den som gjør det mister fotfeste og faller. Fotfeste må man ha i sinfortid". Disse ordene fra kong Carl Johan til tjeneren Gabriel i det herrens år 1818 står på tittelbladet til Marinerimseets katalog. Ordene vil ha gyldighet også når Borre Historielag åpner sitt bygdemuseum på Bruserud.

Tilbake ] Ett nivå opp ] [ Toppen av siden ]

 

Copyright: Borre Historielag, Borreminneredaksjonen
Vevutgave: Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Borre Historielag
Borreminne hovedside