Borreminne hjemmeside

Borreminne hovedside

Om Borreminne

Årgangene

Hefteinnhold

Register

Søk


 

Hadde Borre to "helligsteder" i hedensk tid?

Av Asbjørn Hansen

Forskning i gårdsnavn kan være et spennende område. Vi spurte to venner hva gårdsnavnet Læret fortalte om. Den ene mente at navnet hadde noe med lær å gjøre, og den andre mente navnet kom fra tøyet lerret. Gården som nå heter Læret, het i 1668 Lærrit, i 1593 Lærelt og på 1400-tallet Lærælto. Opprinnelig navn er Leirelta; gården på eltet leire, eller hvor det ble eltet leire. Gården er meget gammel, blant de eldste i Borre sammen med Adal, Ra, Haug, Ås, Vik o.s.v. Eiendommer som hadde fått navn etter terrenget eller omgivelsene.

Forskerne mener at de første som bosatte seg ble "Buandi madr" (oldnorsk): buande mann, eller bonde, naturlig valgte den for dem beste boplassen. Det ble Bø-gårder (buande), og som nevnt eiendommer oppkalt etter terrenget og tildels gårder der navnet ender på vin/gress eller engslette. Sande, Sandvin er trolig en av disse.

Men familien vokste og sønner og døtre ville ha sitt eget. De brøt ny jord i utkanten av hovedgården, og slik fikk vi "heim"gårder - som Skoppum=Skopheim eller "stad"gårder som Kopstad=Kaupstadr. Slekten vokste videre og nye generasjoner ryddet ny jord enda lenger ut fra hovedbølet, disse fikk som regel navn etter han som ryddet plassen. Det ble "rud" eller "rød"gårder som Steinbjørns rydning=Steinbjørnrød eller Bagges rydning=Baggerød.

Flere steder i landet, på flatbygdene, kan man se denne utviklingen, men ikke i Borre. Her ser det ut til at de første bofaste har slått seg ned på ra-ryggen med Røre, Eik, Vold, Ra, Læret, Kjær. Det samme er tilfelle i Rygge på den andre siden av fjorden. Norsk historisk atlas sier at det er vanlig å sette følgende omtrentlige datering på gårdsnavn-endelsene.

Gårdsnavn som ender på: 
- vin og - heim er fra eldre jernalder, fra f.Kr. til 600 e.Kr. 
- land er fra eldre jernalder og inn i yngre jernalder. 
- stad, stadir er fra merovingertid og vikingtid. 
- rud, rød er fra kristen middelalder.

Som vi ser kan gårdsnavn-endelsene fortelle historie. Deler av bygdas historie, gårdens og kanskje slektens historie. Gårdsnavn som Sledavågr=Falkenstein forteller om fiske, Kaupstadr=Kopstad om handel og Kiemer(bødker)=Kimestad om håndverk. De var bønder, fiskere, håndverkere og handelsfolk, men hva trodde de på? Jo, de hadde sine helligsteder, ve eller vie.

Et slikt senter kan være gårdene Freberg-Haug-Helgeland (Våle), Helgeland (Helland) tidligere skrevet Helgaland, Hellgrend. Navnet kan stamme fra mannsnavnet Helgi, men like sannsynlig fra heilagr, hellig. Prof. Rygh finner det siste riktigst.

Gårdsnavnet Haug leder tanken til gravhauger, og i Freberg -tidligere skrevet Fræyberg og Frøyberg er første ledd stammeformen av gudenavnet Frøyr eller Frøya. De fleste av oss har hørt om Odin og Tor, ikke så mange om Njord eller Nertus - moder jord - som hadde sønnene Frøy og Ull og bodde i Noatun. Både Snorre og den romerske historieskriver Tacitus skriver om dette. Solhjulet og hesten var viktige i deres tro.

Njård var fruktbarhetsgud. Frøy rådde for sol og regn og markens grøde. Ingen av gudene ble dyrket så mye som Frøy, forteller Snorre. Ynglingekongene mente at de stammet fra Frøy, og de ledet Frøy og Ull-dyrkelsen og blotet. Hesten var et vanlig offerdyr. Kanskje var området Frøyberg Freberg, Haug og heilagr-land Helgeland området hvor det ble ofret for markens grøde og god vind for skipene.

Ytterligere tre navn i Borre, Løs, Hovet og Gusland. fører tankene til hedensk gudedyrkelse. Løs er tidligere skrevet Løes, Lødusum, Liodhusum, Ljodhusar og er et ikke sjeldent gårdsnavn. Samme navn er Lødøse utenfor Gøteborg. Første ledd i Ljodhusar er Ljodr folk eller samling av mennesker, og annet ledd husar, husum hus eller bolig. Løs er stedet hvor folk samles.

Så har vi Hovet-gudehovet (det skrives og snakkes om det, men ingen har kunnet vise meg hvor det er). Tilslutt Gusland, tidligere skrevet Gussland, Gudsland. Navnet kan være Guds-land og betegnet land for hedensk gudedyrkelse. Siden den ene av gudeparet Frøy og Ull ble dyrket på Freberg var det kanskje Ull her. Han var gud for bueskyttere og skiløpere, men også til ham ble det blotet en gris ved juletider, for god vår. Ull var på ferde mens naturen lå i vinterhvile. Kanskje var Løs stedet hvor folk samlet seg for gudsdyrkelse på Gusland, eller for ofring på Hovet?

Gårdsnavn kan fortelle mye, men ikke alt. Er det bare en tilfeldighet at nordens mest kjente idrettsplasser har utviklet seg på guden Ulls helligsted, Ullevi i Gøteborg og på guden Ulls vold, Ullevoll i Oslo?

Tilbake ] Ett nivå opp ] Neste ] [ Toppen av siden ]

 

Copyright: Borre Historielag, Borreminneredaksjonen
Vevutgave: Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Borre Historielag
Borreminne hovedside