Borreminne hjemmeside

Borreminne hovedside

Om Borreminne

Årgangene

Hefteinnhold

Register

Søk


 

Om Borreprosjektet i 1988

Av professor Bjørn Myhre

Universitetets Oldsaksamling har i 1988 gjennomført prøveundersøkelser etter den oppsatte planen. I løpet av sommerhalvåret er det foretatt 5 flyfotograferinger, fra mai til september, og ut fra spor i kornet på jordene nærmest omkring gravfeltet har det vært mulig å lokalisere mulige rester etter boplasser og graver.

Stor interesse knytter det seg til sporene etter en stor gravhaug som har ligget på jordet like nord for inngangen til Nasjonalparken. På bildet sees haugbunnen som en rund, lys flate, mens en bred grøft omkring haugfoten tegner seg som en mørk ring. Fargeforskjellene skyldes at kornet lettere gulner der det er grunn jord, mens det står grønt i dyp jord. Alle de store haugene inne på gravfeltet har slike fotgrøfter. Fosfatanalyser forteller oss at det er næringsrik jord på denne åkeren, og at det kan være spor etter hustufter eller andre graver omkring storhaugen. Det er også benyttet georadar på åkeren, og resultatene fra denne undersøkelsen viser at haugens bunnlag fortsatt ligger i 1-2 meters tykkelse. Selvom en eventuell grav er omrotet og ødelagt, vil det fortsatt være mulig ved en utgravning å gjøre funn som kan fortelle om gravens karakter og datering.

Flyfoto ved Nasjonalparken - Klikk for å forstørre

Den rike skipsgraven som ble ødelagt og plyndret i 1852, var anlagt i en storhaug og det er mulig at det er bunnlaget av denne haugen vi nå er kommet på sporet etter. I haugen lå rester etter vikingskip som var omkring 20 meter langt, og trolig var graven anlagt i skipet. Bare spinkle rester av gravutstyret er bevart, men det er tydelig at den døde har fått med seg våpenutstyr og rytterutrustning. At det fortsatt kan ligge gravrester igjen på dette stedet, viser en stor spydspiss av jern som forpakteren av eiendommen nylig pløyde opp. Spydet er fra ca. 900 e. kr., det vil si fra samme tid som skipsgraven. På Oldsaksamlingen vil det i løpet av vinteren bli avgjort om det skal settes i gang utgravinger her i 1989.

På flyfotografiene er det også framkommet spor i kornet omkring prestegården som kan antyde at det finnes en boplass her. Nedgravninger som ildsteder eller avfallsgroper vil framstå som grønne flekker i kornet, og det er mulig at vi er kommet over slike strukturer. Fosfatinnholdet er høyt mellom prestegården og kirkegården, slik en skulle vente på en boplass. Her kan en utgravning hurtig bringe på det rene om det er bevart spor etter hustufter under pløyelaget.

En georadar sender elektromagnetiske bølger ned i undergrunnen og bølgene reflekteres fra ulike jordlag og gjenstander til en spesiell antenne. Dette instrumentet gjør det mulig å avlese strukturer ned til 6 meter under overflaten. På Borre ble georadar trukket over to store gravhauger, og resultatene tyder på at haugene er lagdelt og bygget opp av ulike typer masse. På forhånd var det ventet at haugene kunne være laget av sand og grus som bevarer trerester og organiske stoffer meget dårlig,. Georadar-resultatene gir grunn til å tro at noen av haugmassene kan være av en slik karakter at bevaringsforholdene er bedre enn fryktet. En enkel jordborring gjennom ytterkantene av haugene, vil en kunne si oss mer om byggemåten.

Mindre prøvestikk i ytterkanten av en haug tyder på at den er bygget på gammel åkerjord. I et prøvehull var det mulig å samle opp trekull fra et brannlag øverst i den mulige åkerjorda. Trekull kan dateres, og dette gir oss mulighet til å si noe om når haugen ble bygget. Pollen kan også være bevart i denne prøven, og en analyse i løpet av vinteren vil avsløre om det har vært åker her, hva de eventuelt har dyrket og hvordan vegetasjonen har vært omkring gravfeltet.

I løpet av vinterhalvåret skal de innsamlede prøvene analyseres og bilder og funnforhold tolkes. Vi har god grunn til å tro at resultatene vil gi oss så mange informasjoner at feltsesongen 1989 kan planlegges tilfredsstillende.

Tilbake ] Ett nivå opp ] Neste ] [ Toppen av siden ]

 

Copyright: Borre Historielag, Borreminneredaksjonen
Vevutgave: Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Borre Historielag
Borreminne hovedside