Borreminne hovedside


Borreminne hovedside

Om Borreminne

Årgangene

Hefteinnhold

Register

Søk


 

Borre for 6000 år siden

Asbjørn Hansen

En søndag jeg gikk fottur i Holtandalen snublet jeg rett opp i det - 4000 år f.Kr. fødsel. Jeg sparket bort i noe hvitt mel, gned det mellom fingrene, luktet på det. Det måtte være kalk, og i store mengder. Der lå et stykke av et skjell og der et til. Jeg forsto at jeg hadde snublet opp i fortidslevninger. 
Dagen etter var jeg på plassen, tidlig før andre hadde fått sko på. Jeg ville ikke at noen skulle se meg. Utrustet med spade og tannbørste og en indre spenning som ikke kan beskrives. Jo, jeg fant skjell. I denne sammenpressede massen av kalk under et metertykt jordlag grov jeg fram forskjellige typer skjell, og forsto at jeg gravde i kalklag fra Tapestiden.

Det var underlig å stå der med levninger fra Borres fjerne fortid, og mange tanker meldte seg. Hvorledes var klimaet? Bodde det mennesker her? Åsene på begge sider av der jeg sto måtte jo ha vært øyer. Senere på dagen ringte jeg byingeniørens kontor og fikk bekreftet at funnstedet lå ca. 40 meter over havet. 
Jeg nummererte en del av skjellene og sendte disse til Universitetet i Oslo, Institutt for geologi - og jeg gjengir et utdrag av svarene.

«De har sikkert rett i at denne skjellavleiringen er fra Tapestiden, det fremgår både av høyden over havet for avleiringen og likeså av de skjell som er funnet. Den rikelige forekomst av østers tyder på varmt klima og sneglen Nassa reticulata regnes som typisk for Tapesavleiringene». Videre «De innsendte skjell stammer alle fra post-glaciale varmetid for ca. 6000-7000 år siden.

Nr. 2 er Littorina littorea - trandsnegl.
Nr. 3 er Acanthocardium echinatum - pigget hjertemusling
Nr. 4 og 8 er Ostrea edulis - østers.
Nr. 5 er Apporhais pes-pelecani - pelikanfotsnegl.
Nr. 6 er Artica islandica - kuskjell.
Nr. 7 er Lucinoma borealis.

Hvor i utviklingen skal vi så plassere denne Tapestiden? Jo i siste del av eldre steinalder. Vi kjenner til at landet lå dekket av is 15-20000 f.Kr. men isen smeltet, og omkring 6000 f.Kr. var landet på det nærmeste isfritt. Samtidig som isen smeltet har landet hevet seg, men ikke raskere enn at store deler av Borrelandet på denne tid lå under vann.

På kartet viser den stiplede linjen en 40 meters høydekurve, og vi ser at Horten og gårdene på østsiden av Ra-veien ligger på det som dengang var havbunn. Hele Kirkebakken med Prestegården, Gannestad, Kjær, Toen, for å nevne noen, ligger også på gammel havbunn. Vi ser det kanskje best om vi starter nær toppen av Gunnerudbrekka og følger hevningen i landskapet derfra, forbi Glenne og videre på veien til Skoppum. Ved vestre Sande er det noe uklart, men svinger vi inn i Lørgedalen er linjene klare igjen. De store sandavleiringene på østsiden av dalen er fra enda tidligere tider, men viser strandlinjen på denne tid. Jordsmonnet nede i dalen, på havbunnen, er også annerledes enn f.eks. der øvre Lørge ligger idag.

Karttegning Borre 6000 f.Kr.

I bakkene ned fra øvre til nedre Lørge har jeg funnet bruddstykker av skjell tilsvarende de fra Holtan. Omtrent fra Sandedammen og fram til Skoppum st. får vi strandlinjen på høyre hånd. Hele Nykirkeplatået ligger så høyt at det var tørt land.

Klimaet på denne tiden var meget varmt og fuktig, og tresorter som or, alm, lind og eik sto tett som en tropisk regnskog helt ned til strandkanten. (Først i en noe kjøligere tid ca. 500 år f. Kr. kom granen). Det var rikelig med rein, hjort, og villsvin og et rikt fugleliv. I havet var det hval, sel og andre arter.

Bodde det mennesker her i Borre for 6-7000 år siden? Det gjorde det sikkert. På Høgenipen nær Fredrikstad bodde det mennesker 4000 år tidligere så hvorfor ikke også her. De mange steinalderfunn i Borre beviser også dette. Men de bodde ikke der tyngden av Borres befolkning bor idag. De bodde høyere. Der Baggerød ligger idag kan de ha bodd, på øvre Lørge og på Råen, Løs og Gusland for å nevne noen. På Nykirke peker Haug, Freberg og Vegge seg ut med gode muligheter for både jakt og fiske, og lune viker som Frebergsviken og Falkenstensbukta måtte være ideelle. Sjøen gikk inn forbi Tufte og Vik, så her var det trolig boplasser. De bratte bakkene ned mot sjøen i Åsgårdstrand viser den gamle strandlinjen - så ved Åsgården, Fjugstad og Vestmannrød kan mennesker ha bodd. De levde av jakt og fiske disse første. Stadig på vandring etter bedre boplasser. Noen få var bofaste og det er spor etter et begynnende jordbruk.

Det er underlig hvorledes noen skjell fra Holtandalen kan sette tankene i sving. Litt tankespredt kanskje. Men slik var det.

Tilbake ] Ett nivå opp ] Neste ] [ Toppen av siden ]

 

Copyright: Borre Historielag, Borreminneredaksjonen
Vevutgave: Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Borre Historielag
Borreminne hovedside