Da Borreboka ble utgitt i 1954, hadde
planlegging og utarbeidelse av boka tatt ialt 35 år. Anmeldelsene i
lokalpressa var svært positive, men det ble allerede den gang pekt på
endel feil/mangler i boka. Jeg vil forsøke å belyse dette nærmere sett
i forhold til de faglige krav som kan stilles til et moderne
lokalhistorisk verk. Vanlig inndeling vil idag være:
1. Allmen bygdehistorie.
2. Kulturhistorie.
3. Gårds/slektshistorie.
4. Registerbind.
Hvert av disse områdene vil som regel
omfatte minst 1-2 bind. Jeg vil her ta for meg gårds/slektshistorie.
A) Allerede i forordet til Borreboka
nevnes det at alle eiendommer med en matrikkelskyld på under 50 øre er
utelatt. Dermed faller alle husmannsplasser utenfor bokas ramme. Arbeid
med husmannshistorie er ofte tidkrevende fordi de skriftlige kildene
inneholder meget sparsomme opplysninger om disse plassene og dem som bodde
der, men denne delen av gårdshistorien har likevel en naturlig plass i en
beskrivelse av Borre's sosiale og økonomiske utvikling.
B) Bare eiendommer i daværende (1954)
Borre kommune er tatt med i boka. Dermed hører vi lite eller ingenting
til f.eks. Apenes, Braarud og Horten med underliggende plasser, og området
som idag omfatter Åsgårdstrand er også ufullstendig behandlet. Husmenn,
inderster, tjenestefolk (ialt ca. 100 familier i 1801) og fattigunderstøttede
er bare nevnt i den grad de kommer i forbindelse med eierne og brukerne av
gårdene og deres familier gjennom f.eks. giftemål.
Omfanget av personalia for hver enkelt gård varierer sterkt. F.eks. er
opplysningene fra Sem øvre/nedre, Eskebæk, Vold nordre, Vegge nordre/søndre,
Tufte, Haug nordre og Vold (i Nykirke) omfattende, men alle steder tatt
fra Semb Jacobsens "Gamle Slegter i Vestfold". Ofte er
eierne/brukerne og deres familier nevnt overfladisk: "Her skiftet
eierne ofte/denne bruker flyttet snart/vi kjenner ikke hans/hennes/deres
navn/han var innflytter" o.s.v. Andre bygdebøker (f.eks. Sem) er
bare i liten grad benyttet for å forsøke å løse noen av disse
problemene, og eksempelet under illustrerer hva en tettere oppfølgning i
andre sokns kirke/bygdebøker kan gi.
I Peder Nilsen Kleivan i Botne
f.1797 Heum i Våle d. 1870, g. 1820
Marie Jørgensdatter Lofstaddalen i Våle
1798 - 1871.
1. Anne Kristine 1820-1826
2. Johan f.ca. 1823
2. Ingeborg Marie 1825
4. Anne Kristine 1827
5. Nikolai 1928-1844
6. Markus f. 1830, g.1855 Berte Paulsdatter Eik f. 1823
7. Marhias 1833
8. Otto (neste bruker)
9. Karoline f. 1836, g. 1856 Hans Jacobsen Smørsteen i Botne f. 1826
I I Otto Pedersen Tangen (1,4) 1834-1917, g.1861 Henrikke
Johannesdatter Hegna u/Adal vestre 1838-ca.1923.
1. Olufine Mathilde 1861, g. 1884 Johan
Edvin Olsen f. 1856 i Sverige. Hans far het Oluf Jansen.
2. Peder 1863, g.1897 Regine Olette Larsdatter Haug f. 1873.
3. Inga Marie 1866-1960, g. 1888 Hans Edvard Hansen f. 1861 i Horten, d.
1951. Til Horten.
4. Julie 1869.
5. Hans Edvard 1872-1921, g.1897 Henriette Antonsdatter Vissestad nordre i
Våle f. 1874. Til Horten.
6. Anna Olette 1875, g. Olav Mathiassen Reier. f. 1874.
7. Harald Alfred 1877, g. Maren Christine Larsdatter Solberg østre i
Botne f. 1885. Til Horten.
Nyere gårds/slektshistorier (f.eks.
Gol og Hol i Hallingdal) forsøker å følge alle personer som er født i
prestegjeldet, også de som flyttet fra bygda, og gir alle opplysninger om
giftermål, antall barn o.s.v. Et slikt opplegg krever selvsagt et svært
omfattende arbeid, men kan gi oss kunnskap om kanskje opptil 90% (i
Borreboka 50%?) av alle som har bodd i bygda de siste 2-300 år.
C) Borreboka er utsolgt. Kostnadene i
forbindelse med å utarbeide en ny gårds/slektshistorie i 2-3 bind á
kr.- 5-600 sider pluss registerbind kan raskt nærme seg en million. Dette
anslaget kan synes høyt, men gjennom årlige avsetninger burde det være
mulig å bygge opp et kommunalt bygdebokfond.
P.S.
Artikkelforfatteren har samlet
1500-2000 rettelser/tilføyelser til Borreboka, og mottar gjerne flere
bidrag fra andre!
