Borreminne hovedside


Borreminne hovedside

Om Borreminne

Årgangene

Hefteinnhold

Register

Søk


 

Brevet fra Bruserød

Av Hans Chr. Oset

En sommerdag for 100 år siden, nærmere bestemt den 12.7.1885, satte Julie Bruserød seg til familieskatollet i dagligstuen på den gamle skyss- og gjestgivergård som ligger lengst nordvest i Nykirke sogn, nesten på grensen til Våle. Vi må tro at det var en vakker dag. Med sol over Bruserødbakkene og fuglesang i de høye bjerkene som står i allé fra den gamle sørlandske hovedvei - Kongeveien - og opp til gårdens vakre hovedbygning.

Julie Sofie, som kom til verden i 1869, var 16 år den sommeren. Hun var eldstejenta i en barneflokk på 4. Barn etter Peder Jørgensen Bruserød (1833-1908) og Hanna Karine Hansdatter (1848-1938) som var fra Sjue i Ramnes. Det var bare en pike på gården, men tre gutter på denne tiden. Eldst av Julies søsken var Hans Kristian, 12 år i 1885. Han hadde fått samme navn som odelsgutten Hans Kristian, født i 1871 men stedt til hvile på Nykirke kirkegård året etter. Så var det åtteåringen Jørgen og lillebror Paul Halfdan som bare var seks. Lite ante nok storesøster Julie at det var nettopp han, lillebroren, som skulle overta farsgården og bli den neste bruker på Bruserød.

Julie kunne glede seg over mangt denne sommerdagen. Hun var konfirmert, stilte store forventninger til livet. Odelslovgivningen var riktignok slik dengang at hun ikke kunne gjøre seg noen forhåpninger om å bli på Bruserød. Men hun var en ung, sterk og populær pike som flere i bygdene hadde et godt øye til. Og hjemme på gården var det lagomt romslig. Riktignok var det slutt på virksomheten som hadde satt sitt preg på gården i bestefarens, Jørgen Hansen Brekkes, og bestemoren, Anne Sofie Pedersdatter Gunnestads travleste år - arbeidet med de mange hestene på skyss-stasjonen og serveringen i gjestgivergårdens stuer. Helt frem til Julie skulle begynne på skolen var det liv og røre på skyss- og gjestgivergården, men så stilnet det av, og etter at bestefaren døde året før, var det blitt rent stille. Men hennes foreldre klaget ikke. Gården ga god levevei. Så godt at Julie fikk ha stort selskap da hun ble konfirmert. Nå satt hun ved familieskatollet og gledet seg over at hun fremdeles hadde det meste tilbake av det vakre skrivepapiret hun fikk til konfirmasjonen. Det var ikke mange piker på hennes alder som hadde et så standsmessig skrivepapir. Rundt en blomsteramulett i mange farver slynget det seg på arkenes forside skjønne akantusroser og border i fineste gull. Det brevet hun skulle skrive ville nok hennes gode venninne Nora Aas sette pris på. Det var en aldersforskjell på tre år mellom dem, men de skrev til hverandre som jevnaldrende og delte mer enn en hemmelighet.

 

Bruserød den 12/7 -85,

Elskede Veninde!

Slik begynte brevet, og det meste av det kan vi gjengi. Ikke det som 100 år etter fremdeles tilhører privatlivets fred, men det som i dag har historisk interesse, fordi Borre Historielag denne høsten restaurerer den gamle skyss- og gjestgivergård Bruserød og gjerne vil mane frem litt liv i de gamle stuer på gården.

Nora Aas var født i Vestre Aker i 1866, men vokste opp på Kjærran, en av Nabogårdene til Bruserød i Nykirke sogn. Hun hadde i unge år tjent i huset til Kristianiagullsmeden Rasmussen og lærte også husarbeide på Grini Gård i Bærum. Senere kom hun til Hannevigenes Vestmannrød. Der var også Hans Ludvig Moen fra Kjærran, som hun senere skulle gifte seg med. Sammen fikk de seks barn. Erling Olaf, som senere skulle overta farsgården, hadde sans for å ta vare på gamle ting, blant dem også sin mors brev. Derfor kan Historielaget nå mane litt liv inn i stuene på Bruserød, der Noras venninne Julie satte seg til skatollet for å skrive slik:

Jeg ved ikke at jeg kan faa takket dig nok for dit kjære Brev, og det smukke Fotografi som fulgte dermed, du kan ikke tro hvor glad jeg blev da jeg fik dit Brev, og end mere da jeg fik se at du kom selv, kjære Nora. Ja, tusinde tak og atter tak for haade Brevet og Fotografiet, og jeg har også tænkt at jeg skulle faa et, at sende igjen om det ikke bliver før ud paa Høsten, thi jeg har tænkt at tage en Tur ind til Byen i Sommer, saa vilde jeg gjøre det med det samme.

Da jeg Ser af dit Brev at du agter at tage en Tur hjem naar Morrelerne bliver modne, vil jeg bede dig tage en, ogsaa at gjøre en liden Visit hid til os med det samme hvis du ikke faar alt for knap Tid, kjære Nora.

Du beder mig fortælle hvorledes jeg har feiret Sankthans. Det kan jeg nok gjøre da jeg ikke har meget nyt at fortælle. Hans og jeg vi reiste til Sjuve om Sankthansaften, og da vi kom did fik vi høre at det skulde være stor Misjonsfest på Vold i Hof, og did skulde ogsaa Tante og Onkel, saa blev vi med derop, thi vi ere ogsaa lidt i Familie med Peder Vold. Det var rigtig en pregtig Tur derop om Sthansdag thi det er saa vakkert i Hof at jeg tror det nesten er penere en i Borre ogsaa. Vi reiste til Sjuve igjen om Aftenen, og Dagen efter var vi ude og fisked thi der er et stort Vand tæt ved, som kaldes for Sjuvevandet. Om Torsdag Aften kom vi hjem, saa vi havde rigtig en hyggelig Sankthanstur.

Jeg kan fortælle dig at Hans Berg paa Mossekvisel døde om Torsdag, og Søn til Hansen paa Vig, jeg sanser ikke rigtig hvad han heder, jeg tror det er Anton, er død af Tæring. Lensmand Ringdal paa Hem er død, og Bager Guli i Holmestrand døde idag, pludselig af Slagtilfælde, alle sammen er nu døde paa 8 Dage. Kjære Nora, her var jo en hel Dødsliste, men jeg havde ikke noget andet nyt at fortælle nu, men næste gang jeg skriver faar jeg haabe at jeg skal faa noget mere glædeligt at fortælle dig. Jeg maa slutte for denne gang med en venlig Hilsen fra mig og min Familie. Men vær allermest hilset fra din

Hengivne og Oprigtige Veninde
Julie Bruserød

Lev altid vel min kjære Veninde
I haab om snart at faa nogle linier igjen.

 Parti fra Borre, landhandleriet og kirken - Klikk for å forstørre

Parti fra Borre, landhandleriet og kirken

Tilbake ] Ett nivå opp ] Neste ] [ Toppen av siden ]

 

Copyright: Borre Historielag, Borreminneredaksjonen
Vevutgave: Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Borre Historielag
Borreminne hovedside