Borreminne hovedside


Borreminne hovedside

Om Borreminne

Årgangene

Hefteinnhold

Register

Søk

 

Nyoppdagede boplasser fra steinalderen i Borre

Av lektor Arnfinn Syvertsen

Denne artikkelen sto i "Vestfoldminne" i 1966 og gir en oversikt over de resultatene lektor Arnfinn Syvertsen ved Horten gymnas, var kommet til etter flere års leting etter steinalderboplasser i Borre. Noen av boplassene i Frebergsvik ble utgravd, og det ble gjort flere viktige funn. Syvertsen er idag pensjonist og bor på Hønefoss. Artikkelen trykkes med hans og "Vestfoldminne"s tillatelse.

Hvor lenge har mennesker levd i Vestfold? Arkeologien vil heller stille spørsmålet slik: Hvor gamle er de høystliggende nøstvetboplasser i Vestfold?

Allerede tidlig i dette århundre var man klar over at Sande må ha hatt en særlig tett befolkning fra nøstvetkulturens tid. Her er funnet mange økser som skriver seg fra disse folkene, og enkelte boplasser er også blitt undersøkt. De ligger i terrenget opp til en høyde av ca. 60 meter over havet, som i boplasstiden må ha vært strandlinjen. Nøstvetfolkene var samlere, fiskere og jegere som mest alltid bodde på selve strandbredden.

Hvis en kunne bestemme alderen på 60 meters strandbredder i Sande, ville det gi svaret på hvor lenge det har bodd mennesker i Vestfold.Dette problemet er ikke så lett å løse, men det ser ut som denne strandbredden ligger så langt tilbake som 5500-5000 f. Kr.
I alle bygder i Vestfold som ligger høyt nok, er det funnet redskaper etter nøstvetfolkene, men få boplasser er funnet og enda færre er blitt arkeologisk undersøkt.

De siste 5 somrene har jeg drevet en systematisk leting etter steinalderboplasser i Borre. Og det har foreløbig resultert i at det er kommet for dagen en hel rekke sikre steinalderboplasser. Ettersom disse undersøkelsene blir videreført, regner jeg med at ytterligere boplasser vil komme for dagen.

Undersøkelsesområdet har hittil vært den nordre delen av Borre, og jeg vil nevne de boplasser som til nå er funnet (1964): Tufte I, Tufte II, Vik, Haukeli I, Haukeli II, Ramsli, Frebergsvik med et helt kompleks av boplasser, Nordre Vegge, Kotterud, Veggefjell samt Kotterudsvingen. (se kartet ).

[ Toppen av siden ]

 

Kart over steinalderboplasser i Borre

Disse boplassene ligger fra ca. 60 m. o. h. og ned til 30 m. Den nederste plassen Tufte II, er ved et heldig funn blitt tidsbestemt til ca. 2000 f. Kr. Altså: nøstvetfolkene har bodd i Borre og da vel også størstedelen av vårt fylke i minst 3000 år. I Norge finner vi denne kulturen langs kysten fra Østfold til Bergen, og videre i Trøndelag og et stykke opp i Nordland fylke.

Vi er naturligvis nysgjerrige etter å finne ut hvor disse folkene kom fra. Men hele dette spørsmålet er enda så ubesvart at vi ikke sikkert kan si om nøstvetfolkene er etterkommere av den enda eldre fosnakultur i Østfold eller om de har innvandret. Vi skulle nok gjerne vite hvordan disse menneskene så ut, hvordan språket deres lød, hvordan de var kledd, hvordan de bodde, men boplassene gir ikke noe svar.

La oss se litt på de tingene som fins i Borre-boplassene. Det er naturligvis flint, men den er overveiende så lite utformet til bestemte redskaper at vi blir sittende igjen med et nokså fattig inntrykk. Skraperne dominerer i funnene, og så kniver og forskjellige slags spisser.

Naturligvis hadde disse folkene en hel rekke spesialiserte bruksgjenstander og våpen, laget av tre, bein og horn, men intet av slike ting er bevart gjennom alle disse tusener av år på boplassene i Borre. Det har vært en gjengs oppfatning at nøstvetplassene er fattige på flint, men noen av boplassene i Borre, særlig Frebergsvik-komplekset, har en usedvanlig stor flintmengde.

[ Toppen av siden ]

Karakteristisk for nøstvetfolkene er at de laget økser av stein. Og de fins også i Borreplassene. De fleste øksene fins på de høystliggende og altså eldste boplassene. Vi kan se at økseformene endrer seg ettersom vi kommer ned på lavere boplasstrinn. Når et tilstrekkelig antall boplasser på de forskjellige høyder blir utgravet, kan det kanskje lages en tidsinndeling av nøstvettiden etter de forskjellige økseformene.

På de høyeste boplassene finner man en liten steinøks med spissovalt tverrsnitt. Lenger ned rundt 50 m.o.h. finnes så nøstvethakken. Den er slått av en grønn eller grønlig steinsort, og har et trekantet eller trapesoid tverrsnitt. Eggen er rund, og mine eksemplarer er alle slipt på eggen. Denne økseformen er funnet i boplassene Frebergsvik, Vik og Veggefjell og merkelig nok alle i praktisk talt samme høyde.

Hva de har vært brukt til er usikkert. Men siden de har tverregg, dvs. at eggen sitter på redskapet som eggen på et hoggjern, går en ut fra at de har vært skjeftet. Eggen er oftest skadd ved bruk, men det er utelukket at de har vært brukt til å hogge trær med. På lavere boplasstrinn i Borre er ikke funnet økser unntatt et eksemplar i Frebergsvik, som er oppigjenhogd og har et atypisk utseende.

Redskapstilfanget i mine utgravninger i Borre synes således å skille ut tre alderstrinn i boplassrekken. Øverst fins et eldste trinn som karakteriseres av en spissoval steinøks på høyde ca. 57-60 m.o.h. Jeg vil kalle dette trinnet tidlig-nøstvet. På høyde rundt 50 m.o.h. fins så den trekantede nøstvet-hakken, mellom-nøstvet, og lenger nede hvor dette redskapet forsvinner, kommer tredje trinn, - sen-nøstvet.

Da nøstvet-kulturen er så lite arkeologisk bearbeidet, er disse iakttagelsene fra Borre foreløbig bare en arbeidshypotese. Sikker nøstvetkultur er imidlertid bare mellom-trinnet som er karakterisert ved selve lederartefaktet i denne kultur, nemlig nøstvet-hakken. 
Når det gjelder øverste trinn, tidlig-nøstvet, så er det ikke sikkert at det henger direkte sammen med mellomtrinnet. Uten å gå i detaljer vil jeg bare nevne at det er forhold her som peker mot den gamle fosna-kulturen og mot den svenske sandarnakulturen.

Det kan også diskuteres om boplassen Tufte I er en nøstvet- eller fosna-boplass. Denne plass ligger jo så lavt at den i tid er tilnærmet samtidig med gropkeramikerfolket i Kotterudsvingen. Boplasstid ca. 2000 f. Kr. Tross at denne plassen er så sen i tid at den tilhører den yngre steinalder, gir flinten her er svært primitivt inntrykk. Også her kommer en til det noe forbausende inntrykk at småflinten kan vise mot fosnakulturen.

Etterat A. Nummedal under siste krig fant en lavtliggende steinalderboplass på Tjøme med utvilsomme fosnaredskaper, er dette ikke så forbausende. Erling Johansen har siden gjort liknende funn på Hvaler. 
Det må bety at fosnafolket ikke døde helt ut da nøstvetfolkene kom til våre kyster, men at enkelte såkalte relikter (små isolerte flokker) enda har levd noen tusen år videre ned i tiden. En videre utgravning av Tufte I er nødvendig for å bringe kulturforholdet mere på det rene. I alle tilfeller er Tufte I et relikt, enten det nå er fra fosnatid eller nøstvettid.

Like ved, men noe lavere i terrenget ved nøstvetboplassen i Kotterud ligger en boplass fra en helt annen kultur, den såkalte gropkeramikerkulturen, og den tilhører den yngre steinalder. Høyden på plassen er nivilert til 31-29 m.o.h. Funnet har gitt såpass daterbar ornamentikk på keramikkskår at jeg har kunnet sette boplasstiden til mellom 2000-1800 f. Kr.

Disse folkene har innvandret hit til landet på denne tid. De har vært strandfolk som nøstvetfolkene, og har etterhvert spredt seg over omtrent det samme område som de gamle nøstvetfolkene bebodde. Boplassen kaller jeg Kotterudsvingen. Hittil er gravet ut 33 kvm. som har gitt ca. 8000 flinter hvorav lange rekker med pilespisser, skrapere, kniver, bor osv. Av stein fantes mange slipesteiner av sandstein samt noen keramikkskår med såkalt gropornering.

Det burde være flere boplasser fra denne kultur i Vestfold som enda venter på å bli oppdaget. I midtre del av vårt fylke kan en vente å finne dem i høydeintervallet 30-25 m.o.h. I nordre del av Vestfold 2-3 meter høyere, og søndre del av fylket 2-5 meter lavere. 

[ Toppen av siden ]

 

Hva vet vi så om disse gropkeramikerne? De har bodd på våre kyster noen få hundreår, og så forsvant de like plutselig som de kom hit til landet. De hadde sitt tetteste boplassområde på vestkysten av Sverige og videre i Danmark og på strendene langs Øst- og Sør-Norge. Men sporene etter dem kan følges på Kontinentet sør for Østersjøen, og de har vel helst innvandret til Norden herfra. De har vært fiskere og jegere, men et viktig og forbausende trekk ved dem er at de også var handelsmenn. 
Boplassene deres etterlater seg et svært materiale av flint som vi av kvaliteten vet er kommet fra de særlig flintrike nord-øst kystene av Danmark.

Også den flokken, som for ca. 4000 år siden slo seg ned i Kotterudsvingen i Borre, hadde tilgang til utmerket dansk flint. Det forbausende er at mye av denne flinten må skrive seg fra de praktfulle slipte tykknakkede flintøksene, hentet opp fra Danmark. Fragment av en slik øks er funnet i Kotterud. Et ikke lite antall av redskaper og avslag i vårt funn skriver seg fra slike økser. 
Det mest karakteristiske redskap er pilespissene. Vi finner flere typer, men den som fins i flest eksemplarer er en kraftig flekkepil med tange. Trekantpilen fins også i et fint eksemplar.

Disse store og tunge pilespissene forutsetter en særlig stor og kraftig bue. Med et slikt våpen i hendene var det ingen som kunne stå seg mot gropkeramikerne. Derfor ser vi også at de forbausende hurtig erobret kystene langs Østersjøen, Skagerak og Kattegat.

En interessant opplysning om disse folkene var at de holdt grisen som tamdyr, et trekk som de vel har tatt med seg fra fedriftkulturer lenger sydpå. Det var dengang noe varmere klima i Norge enn nå, så vildsvinet levde ganske sikkert i Vestfold på den tiden, og det var vel helst unger av vildsvin som ble fanget som små og alet opp som en matreserve i et knipetak.

Gropkeramikerne spilte en forholdsvis kortvarig rolle i vår befolkningshistorie, og dessverre vet vi ikke om de ble fordrevet, døde ut eller de blandet seg med og gikk opp i den nye store invasjonen av bønder som nå setter inn.

 

Tilbake ] Ett nivå opp ] Neste ] [ Toppen av siden ]

 

Copyright: Borre Historielag, Borreminneredaksjonen
Vevutgave: Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Borre Historielag
Borreminne hovedside